Når man tenker på sikkerhet ved arbeid i høyden, er det fort gjort å tenke først og fremst på fallsele, line og karabinkroker. Regelverket snur imidlertid rekkefølgen: personlig fallsikringsutstyr skal ikke være det første tiltaket, men det siste.
Kollektiv fallsikring skal prioriteres først
Forskrift om utførelse av arbeid er tydelig på dette punktet: kollektiv fallsikring skal prioriteres fremfor personlig fallsikringsutstyr. Det betyr at arbeidsgiver først skal vurdere løsninger som beskytter alle som befinner seg i arbeidsområdet, uten at den enkelte trenger å gjøre noe aktivt selv:
Rekkverk
Stillas med fullverdig kantsikring
Personløfter (lift) med lukket kurv
Først når slike kollektive løsninger ikke er praktisk mulig, kommer personlig verneutstyr (PVU) inn i bildet – som sikkerhetsline, fallsele og karabinkroker. Dette er ikke en formalitet: PVU krever aktiv, korrekt bruk av den enkelte for å faktisk fungere, mens kollektive tiltak beskytter uavhengig av om noen glemmer å koble seg fast.
To kategorier fallsikring
Personlig fallsikringsutstyr deles gjerne i to hovedkategorier, avhengig av hva utstyret er ment å gjøre:
Fallforebyggende utstyr – hindrer at brukeren i det hele tatt kommer i en posisjon der fall er mulig, for eksempel ved å begrense bevegelsesradiusen.
Fallstoppende utstyr – stopper et fall som allerede er i gang, og reduserer belastningen på kroppen når fallet bremses (fangrykket).
Disse to kategoriene stiller ulike krav til utstyr og bruk, og valget avhenger av arbeidsoppgaven – ikke bare av hva som tilfeldigvis er tilgjengelig i skapet.
Hva innebærer riktig bruk i praksis?
Å eie riktig utstyr er ikke det samme som å bruke det riktig. Grundig opplæring i fallsikringsutstyr dekker normalt disse elementene:
Gjennomgang av produsentens bruksanvisning for det spesifikke utstyret som skal brukes
Kjennskap til begrensninger gitt av produsenten – ikke alt utstyr er egnet for alle situasjoner
Kontroll av korrekt merking på utstyret før bruk
Praktisk kontroll av utstyret før man tar det på – ikke bare et raskt blikk
Korrekt påkledning og sammenkobling av selen og tilhørende komponenter
Kameratsjekk – en kollega dobbeltsjekker at utstyret er riktig på, siden det er lett å overse egne feil
Kjennskap til traumestropp, som brukes for å redusere risikoen for hengetraume dersom noen faktisk faller og blir hengende i selen
Kjennskap til redningsplan – hva skjer, og hvem gjør hva, dersom noen faktisk faller?
Det siste punktet er ofte det som mangler mest i praksis. Mange virksomheter har fallsikringsutstyr og opplæring i å ta det på, men ingen klar plan for hva som skjer i minuttene etter at noen faktisk henger i selen – noe som i seg selv kan bli livstruende dersom redning ikke skjer raskt.
Kontroll, vedlikehold og oppbevaring
Fallsikringsutstyr er ikke noe man kjøper én gang og glemmer. Utstyret skal:
Kontrolleres av brukeren før hver bruk, med tanke på slitasje, skader og at merking er lesbar
Ha jevnlig, dokumentert kontroll av kompetent person – ikke bare en visuell sjekk fra brukeren selv
Oppbevares på en måte som ikke skader materialet, for eksempel beskyttet mot fukt, kjemikalier og direkte sollys
Tas ut av bruk umiddelbart dersom det har vært involvert i et fall, selv om det ser uskadet ut
Den vanligste feilen: å hoppe over trinn 1
Den mest utbredte feilen er ikke feil bruk av selen i seg selv, men at man går rett til personlig verneutstyr uten først å vurdere om kollektiv sikring faktisk var et reelt alternativ. Dette er ikke bare en praktisk snarvei – det er et brudd på rekkefølgen regelverket krever, og det flytter ansvaret for sikkerheten fra en fast konstruksjon over på at hver enkelt arbeidstaker gjør alt riktig, hver eneste gang.
God opplæring handler derfor like mye om å kunne vurdere når personlig fallsikringsutstyr faktisk er nødvendig, som å kunne bruke det riktig når det først er situasjonen. Dette er noe vi går grundig gjennom i vårt fallsikringskurs.
Skal dere sikre at ansatte både velger riktig sikringsnivå og bruker fallsikringsutstyret korrekt? Se vårt fallsikringskurs.