Ofte stilte spørsmål

Når du har funnet et kurs dere ønsker som bedriftsinternt kurs, er det bare å trykke på knappen «BE OM TILBUD». Etter at du har fylt ut og sendt inn skjemaet, vil vi kontakte dere med et uforpliktende tilbud.

Nettkursene våre er primært laget for bedrifter og fagpersoner i bransjen. Hvis du ønsker å bestille som privatperson, kan du kontakte oss for en vurdering.

Nettkurs bestilles enkelt ved å trykke på «KJØP NETTKURS» på produktsiden. Innloggingsinformasjon blir sendt direkte til deltaker(e) sine oppgitte e-postadresser. Faktura blir sendt til bestillers e-postadresse eller som EHF om dette er tilgjengelig. For webinarer og fysiske kurs er det bare å kontakte oss direkte.

Vi utsteder faktura etter bestilling. Denne skal være betalt før instruktøren kommer. Ved noen av våre kurs benytter vi samarbeidspartnere — da kan fakturering skje fra vår samarbeidspartner direkte. Dette blir opplyst før en bestilling er bekreftet.

Ja. Ønsker du/dere et tilbud kan du kontakte oss via vårt kontaktskjema eller sende oss en e-post til post@gtmkompetanse.no.

Krav varierer. Vi har laget en kursveiviser for anbefalinger — åpne kursveiviseren via /kursveileder.

Normalt innen 30 minutter etter at vi har mottatt deltakerinformasjon.

Du har tilgang i to måneder. For varme arbeider har du 30 dager fra du begynner på nettkurset.

Du tar prøven på nytt. Du har totalt tre forsøk. Ved stryk tre ganger må kurset tas på nytt og ny kursavgift gjelder.

Ja. Du kan gjennomføre i ditt eget tempo.

Innloggingsdetaljer sendes til deltakerens registrerte e-post.

Den som gir opplæring må ha tilsvarende kurs og signere praksisdokumentet. Husk også å sende med kopi av kompetansebeviset til personen som har gitt deg opplæring.

Ja. Ved stillaskurs må praktisk opplæring gjennomføres etter teorien. Ingen unntak.

En kvalifisert person med minimum samme kompetansenivå som kurset krever.

Vi tar med teoriutstyr. Dere må stille med egnede lokaler for teori og eventuelt praksis. Ved varme arbeider tar vi med alt for å gjennomføre kurset i sin helhet.

Ja, så lenge vi har en ledig instruktør er ikke dette noe problem!

Ja – i henhold til § 10 i Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav, er det krav til at personer som skal bruke lift / personløfter har fått dokumentert opplæring. Det må foreligge dokumentasjon som bekrefter at både praktisk og teoretisk opplæring er gjennomført i samsvar med forskriften.

Kursbeviset har ingen utløp. Selv om beviset er gyldig på livstid, må du fortsatt selv vurdere om du er egnet til å operere personløfteren. Dersom det er lenge siden du sist brukte den, eller hvis det har vært i nestenulykker eller faktiske ulykker mens du har brukt liften, bør du vurdere å gjennomgå opplæringen på nytt.

Personlig fallsikring anbefales å benytte i lift. Arbeidsgiver må, i samarbeid med operatøren, ta nødvendige forholdsregler og selv vurdere risikoen og behovet for nødvendig sikkerhetsutstyr. Ved arbeid ved eller over vann skal det gjøres en vurdering av risikoen. Der faren for å drukne er større enn faren for å bli skadet av et fall, skal redningsvest benyttes — ikke fallsikringsutstyr.

Det er satt en aldersgrense på 18 år for å kjøre en lift. Å bruke en lift kan være en kompleks oppgave som krever betydelig ansvar og ferdigheter. Unntak for skoleelever og lærlinger, med forbehold. Det stilles da krav til egen risikovurdering, fadderordning, informering til foresatte, og det skal føres loggbok over arbeidet som igjen skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet.

Liftklassene deles inn i klasse A, B og C: • Klasse A – Tilhengermonterte personløftere • Klasse B – Selvgående personløftere • Klasse C – Bilmonterte personløftere

Teoridelen av kurset dekker klassene A, B og C. Det avgjørende for hvilke klasser du får på kompetansebeviset er hvilke klasser du får praktisk opplæring i.

Dersom vindstyrken overstiger 12,5 m/s bør personløfteren ikke brukes. Enkelte maskiner kan ha lavere toleranse for vind — les produsentens brukerveiledning for å finne maksimal tillatt vindstyrke. Vær oppmerksom på at vinden kan være kraftigere rundt hjørner på bygninger og andre installasjoner. Unngå kastevinder.

Arbeidsgiveren må gjennomføre en risikovurdering av bruken av hver lift i forhold til de spesifikke arbeidsoperasjonene. Det er også arbeidsgiverens ansvar å sikre at alle som deltar i løfteoperasjonen — også de som kun er passasjerer — har fått dokumentert sikkerhetsopplæring hvis risikovurderingen indikerer at det er nødvendig. Risikovurderingen må dokumenteres skriftlig.

Ja – regelverket krever at arbeidstakere som bruker lift / personløfter kan dokumentere både praktisk og teoretisk opplæring. Opplæringen skal følge produsentens bruksanvisning og lovpålagte krav, og skal gjentas med jevne mellomrom.

CE-merking er myndighetspålagt. Maskinen skal ikke være til skade for personers sikkerhet og helse eller for miljøet. CE-merket er et bevis på at alle krav som stilles til maskinen er oppfylt. Produsenten eller produsentens representant har ansvar for at maskinen oppfyller kravene i maskinforskriften.

Den praktiske opplæringen skal bli gitt av en kompetent person. Den som gir opplæringen må ha minimum tilsvarende kompetanse selv. F.eks. må en som skal gi opplæring i lift klasse A og B selv ha dokumentert opplæring i klasse A og B. Personen som gir opplæring skal signere på praksisdokumentet.

Alle lifter skal ha kontroll av sakkyndig virksomhet (sakkyndig kontroll) minst én gang i året. Rapporter fra kontroll og vedlikehold skal være tilgjengelige for alle arbeidsgivere og arbeidstakere som skal bruke liften.

Dokumentert opplæring betyr at virksomheten (arbeidsgiver) har ansvar for å dokumentere opplæringen for arbeidsutstyret som benyttes.

Sakkyndig kontroll skal utføres av en person som er godkjent som kontrollør og er ansatt i et firma som er godkjent som sakkyndig virksomhet.

Arbeidsgiver har ansvar for å planlegge og risikovurdere arbeidet. Arbeidsgiver skal sørge for at: • arbeidet er godt planlagt og risikovurdert • liften og annet arbeidsutstyr er CE-merket og godkjent for arbeidet • bruksanvisningen til produsenten er tilgjengelig • alle som bruker liften har fått nødvendig opplæring • liften er kontrollert og vedlikeholdt, og at dette er dokumentert

Et liftkurs kan gjennomføres enten som nettkurs eller som klasseromskurs. Hos GTM Kompetanse tilbyr vi liftkurs kvalitetssikret og godkjent i henhold til gjeldende forskrifter, på flere språk: norsk, engelsk og polsk.

Forskrift om utførelse av arbeid §17-2 til §17-5 stiller krav til opplæring for ulike stillashøyder: • 2–5 meter: 7,5 timer teori og 7,5 timer praksis • 2–9 meter: 15 timer teori og 15 timer praksis • Over 9 meter: 36 timer teori, 72 timer praksis på tre ulike type stillas, pluss ansettelse i minst 6 måneder i virksomhet som bruker stillas Brukere må også ha opplæring i bruk av det aktuelle stillaset, med gjennomgang av veiledning for montering, bruk og demontering.

Reglene sier at alle som skal montere stillas over 2 meter plattformhøyde må ha dokumentert opplæring.

Før bruk skal stillaset kontrolleres av en kvalifisert person. En arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i tråd med regelverket, er ansett som en kvalifisert person. Så lenge stillaset er i bruk, skal det kontrolleres med jevne mellomrom. Stillaset skal alltid kontrolleres etter uvær, når andre forhold kan ha virket inn på stabilitet og styrke, og når stillaset ikke har vært brukt på en uke eller mer.

Kursbeviset har ingen utløp. Selv om beviset er gyldig på livstid, må du selv vurdere om du er egnet til å benytte stillas og har holdt deg oppdatert. Dersom det er lenge siden du sist monterte stillas, eller det har kommet endringer i forskrifter / brukerveiledninger, bør man vurdere å gjennomgå opplæringen på nytt.

Ja – alle stillasmontører skal gis øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr som kan verne mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner (jf. Forskrift om utførelse av arbeid §17-2, §17-3 og §17-4).

Ja. §17-5 bestemmer at brukere må ha opplæring i bruk av det aktuelle stillaset, med gjennomgang av veiledning for montering, bruk og demontering.

Nei – alle som skal montere, demontere eller kontrollere stillas må ha kurs i den høydeklassen stillaset bygges i.

Regelverket fra Arbeidstilsynet gjelder for profesjonelle som arbeider i høyden. Privatpersoner som skal benytte stillaset på egenhånd til eget bruk trenger ikke stillaskurs. Følg leverandørens brukerveiledning nøye. Som privatperson kan du få et arbeidsgiveransvar — vær klar over din egen rolle og ansvar.

Stillasgulv eller trapp som ligger høyere enn 2,0 meter over underlaget skal alltid ha rekkverk. Ved spesielle faremomenter skal stillaset eller atkomsten ha rekkverk også ved lavere høyder.

Stillasgulvene skal monteres slik at de enkelte bestanddelene ikke kan forskyve seg ved normal bruk. Usikret avstand mellom stillas og vegg skal ikke overstige 0,30 meter. Dersom mellomrommet overstiger 30 cm, skal rekkverk og fotlist også monteres her.

Ved arbeid på tak med fare for fall skal arbeidstaker alltid sikres mot å falle ned. Det kreves kollektive vernetiltak som rekkverk eller stillas. Arbeid over 2 meter skal alltid sikres med rekkverk — minimum 1,0 meter høyt, med håndlist, knelist og fotlist. Ved stor helning eller stor avstand til takfoten bør personlig fallsikringsutstyr vurderes i tillegg.

Stillashøyde beregnes fra bakken og til plattformen. Har du stillaskurs for 2–9 meter kan du montere stillas opptil 9 meter plattformhøyde.

Når du tar nettkurs hos oss, gjennomfører man vanligvis praksisen bedriftsinternt. Da gir noen med minst tilsvarende kompetanse den praktiske opplæringen. Hvis bedriften ikke har kompetansen, kan man ofte avtale en ordning med utleiere eller andre virksomheter. Vi kan også gjennomføre praksis — da fakturerer vi for timer som medgår til opplæring. Når praksis er gjennomført, fyller du ut dokumentet som ligger i nettkurset og sender det til oss.

Den praktiske opplæringen skal bli gitt av en kompetent person med minimum tilsvarende kompetanse. F.eks. må en som skal gi opplæring i stillasmontering 2–9 meter selv ha kompetansebevis tilsvarende 2–9 meter eller mer.

Så lenge det er i bruk skal det kontrolleres med jevne mellomrom avpasset etter forholdene. Etter uvær, når andre forhold kan ha virket inn på stabilitet og styrke, og når stillaset har vært ute av bruk i en uke eller mer, skal stillaset kontrolleres før det tas i bruk.

Stillaser deles inn i seks klassifiseringer: • Klasse 1: Laveste belastning — inspeksjoner og lett vedlikehold. Lett verktøy, ingen lagring av materiale. • Klasse 2: Lett vedlikeholdsarbeid (f.eks. maling). Tåler litt mer vekt; begrenset lagring. • Klasse 3: Generelt bygningsarbeid for håndverkere — mest vanlige klassen. • Klasse 4: Murerarbeid med begrenset lagring av murstein. Vekt skal være jevnt fordelt. • Klasse 5: Tyngre murerarbeid med utstyr og kubiske paller. • Klasse 6: Tyngste klasse — for tungt murerarbeid med betongblokker, stein osv.

Nei – hvis du har ett av våre stillasbyggerkurs så dekker denne opplæringen også bruk av stillas. Hvis du har brukerkurs og skal montere, må du ta et stillasbyggerkurs.

Fallsikring er et felles begrep på bruk av utstyr som skal brukes for å unngå fall til et lavere nivå. Et annet begrep er Personlig Verneutstyr mot fall fra høyder (PVU).

I enhver situasjon hvor det foreligger mulighet for fall bør det vurderes om det er nødvendig med fallsikringsutstyr. Er det fare for fall på 2 meter eller mer skal fallsikringsutstyr benyttes. I noen situasjoner kan det være nødvendig selv ved fare for fall under 2 meter. Arbeidsgiver har det overordnede ansvaret for at arbeidet du utfører er trygt.

Når arbeidstaker skal benytte fallsikringsutstyr må arbeidsgiver dokumentere opplæring i bruk av utstyret.

Selv om kursbeviset varer evig per definisjon, må du likevel selv vurdere om du fortsatt er egnet til å bruke utstyret. Dersom det er lenge siden du sist brukte fallsikring, er det klokt å vurdere å gjennomgå opplæringen på nytt.

Fallsikringsutstyr regnes som personlig verneutstyr (PVU), og faller inn under kravene om vern av arbeidstakere ved særskilte forholdsregler på arbeidsplassen.

En kvalifisert person skal kontrollere fallsikringen minst én gang i året, eller når det har blitt utsatt for unormale påkjenninger. Skadet utstyr skal aldri brukes — det må kasseres eller sendes til reparasjon i samsvar med produsentens bruksanvisning.

Ja – alle stillasmontører skal gis øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr som kan verne mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner (Forskrift om utførelse av arbeid §17-2, §17-3 og §17-4).

Personlig fallsikring anbefales å benytte i lift. Arbeidsgiver må, i samarbeid med operatøren, ta nødvendige forholdsregler og selv vurdere risikoen og behovet for nødvendig sikkerhetsutstyr. Ved arbeid ved eller over vann skal det gjøres en vurdering av risikoen. Der faren for å drukne er større enn faren for å bli skadet av et fall, skal redningsvest benyttes — ikke fallsikringsutstyr.

Mange lifter har et eget forankringspunkt — hvor det er, står beskrevet i brukermanualen. De fleste nyere lifter har en «trekant» i hjørnene hvor man skal feste utstyret. Benytt alltid angitt festepunkt slik at du vet at utstyret er forsvarlig festet.

Dersom arbeid i høyden er nødvendig, skal kollektiv fallsikring (rekkverk, stillas, lift) prioriteres fremfor personlig fallsikringsutstyr (PVU). PVU skal være absolutt siste løsning hvis dere ikke kan bruke kollektive løsninger.

Det er noen viktige ting man må huske på når man benytter fallsikringsutstyr: • Skal være CE-merket • Skal passe til den enkelte brukeren • Skal være tilpasset arbeidet • Skal kontrolleres jevnlig • Skal benyttes i samsvar med brukerveiledningen

Diisocyanater er farlige kjemikalier som kan forårsake luftveisproblemer, hud- og øyeirritasjon og sensibilisering. Langvarig eksponering kan føre til astma og andre alvorlige helseproblemer. Derfor er det avgjørende å følge sikkerhetsretningslinjene for å minimere eksponeringen.

Ja, med virkning fra 24. august 2023 ble det innført obligatoriske opplæringskrav for alle som er involvert i bruk eller håndtering av diisocyanater og diisocyanatholdige blandinger og produkter. I EU krever REACH-forordningen spesifikke tiltak og opplæring. Kurset dekker håndtering og bruk av diisocyanater for både nivå 1 og 2 (generell og middels opplæring) i henhold til REACH-forordningen 2020/1149.

Opplæring bør dekke forståelse av farene, sikker håndteringspraksis, bruk av PPE, nødprosedyrer og riktige ventilasjonsteknikker. I henhold til REACH-forordningen må brukere av diisocyanater få spesifikk opplæring fra august 2023.

Diisocyanater finnes i ulike tetningsmaterialer og overflatebehandlingsprodukter, som byggeskum, lim, maling, lakk og fugemasse. De er også mye brukt i industrielle applikasjoner.

Opplæringskravet gjelder alle som arbeider med diisocyanater og diisocyanatholdige blandinger og produkter i yrkes- eller industribedrifter, og de som fører tilsyn med denne type arbeid.

Kravet gjelder både arbeidsgivere, arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende.

Arbeidsgiver har ansvar for å arrangere nødvendig opplæring (inkludert seg selv og selvstendig næringsdrivende), og for at alle ansatte som bruker diisocyanater og diisocyanatholdige blandinger har dokumentert opplæring.

Følgende emner blir blant annet gjennomgått i kurset: • REACH forordning nr. 2020/1149 • Hva diisocyanater er • Risikoer knyttet til diisocyanater • Bruk av produktdatablad og stoffkartotek • Forebyggende sikkerhetstiltak • Personlig og kollektivt verneutstyr • Symptomer ved eksponering • Førstehjelpsopplæring

Ved vellykket gjennomføring av kurset får deltakerne et diplom som inkluderer dokumentasjon på godkjente resultater.

Ja, opplæring gjennomført i andre EU/EØS-land enn Norge kan godtas dersom dokumentasjonen samsvarer med norske opplæringskrav. Dokumentasjon skal kunne kvalitetssikres av nasjonal myndighet i landet der opplæringen er gjennomført. Det er ikke nødvendig å søke Arbeidstilsynet om godkjenning. Opplæring og dokumentasjon fra land utenfor EU/EØS godtas ikke.

Arbeidstilsynet har en rekke tiltak som kan brukes ved mangelfull opplæring. F.eks. kan arbeid med diisocyanater stanses, eller det kan ilegges overtredelsesgebyr.

Arbeidsvarsling er tiltak som iverksettes for å ivareta sikkerheten for både trafikanter og arbeidere ved arbeid på eller nær offentlig vei. Dette kan inkludere skilting, trafikkdirigering, fysisk sikring og annen regulering av trafikken.

Det er krav til opplæring for alle som skal utføre arbeid på eller langs offentlig vei. Dette inkluderer blant annet: • Arbeidere som utfører fysisk arbeid i eller ved vegbanen • Personer som setter ut, vedlikeholder eller fjerner skilt • Trafikkdirigenter • Ansvarshavende for arbeidsvarslingen

Statens vegvesen har inndelt opplæringen i tre hovedkurs: • Kurs 1: Alle som skal utføre arbeid på eller langs vei, inkludert skiltansvar og enkelt arbeid • Kurs 2: De som har ansvar for planlegging og søknader • Kurs 3: For dem som skal dirigere trafikken

Vegnormal N301 sier at alle arbeidstakere som utfører arbeid på veg skal ha nødvendig opplæring i arbeidsvarsling. Kravene gjelder for alle som skal utføre arbeid på riks- og fylkesveg, uavhengig av om dette er lønnet eller ikke.

Vegnormal N301 «Arbeid på og ved veg» er en håndbok fra Statens vegvesen som gir veiledning og krav til hvordan arbeid på og ved offentlige veger skal gjennomføres for å sikre både arbeidere og trafikanter. Den supplerer andre vegnormaler som N300 og N303, med spesifikke regler for varsling og sikring av arbeidsplasser på vegen.

De fleste kurs (kurs 1 og kurs 2) er gyldige i 5 år. Etter dette må kurset fornyes.

Regelverket for arbeidsvarsling er basert på Vegtrafikkloven og skiltforskriften.

Kursene kan gjennomføres som digitalt klasserom / webinar, med godkjent instruktør.

Arbeidsgiver har hovedansvaret for at ansatte har riktig opplæring. På arbeidsstedet er det normalt en ansvarshavende for arbeidsvarsling som har operativt ansvar for korrekt gjennomføring i henhold til godkjent varslingsplan.

Nei, kravene til arbeidsvarsling gjelder i hovedsak for arbeid på eller i tilknytning til offentlig vei. På privat grunn eller vei uten offentlig ferdsel er det ikke de samme kravene, men det anbefales likevel gode sikkerhetstiltak.

En arbeidsvarslingsplan er en detaljert plan som viser hvordan vegarbeidet skal varsles og sikres. Den skal inneholde en skisse eller kart som viser hvor arbeidet skal foregå, og hvilke skilt og markeringer som skal brukes.

Arbeidsvarslingskurs 1: Passer for ansatte og innleide som skal utføre arbeidet på eller ved vei. Arbeidsvarslingskurs 2: Passer for ledere og personer med mer ansvar for arbeidsvarslingsplanen.

Du får normalt svar innen 15 virkedager. Svaret sendes til postmottaket i Altinn og til kontaktpersonen, ansvarlig entreprenør og ansvarshavende på e-post.

Skiltmyndighet godkjenner arbeidsvarslingsplanen når den er tilfredsstillende, og fatter samtidig nødvendige vedtak om trafikkreguleringer. Godkjenning og vedtak skal også angi at ansvaret for gjennomføring av arbeidsvarslingsplanen overføres til den utførende virksomheten.

Varme arbeider-sertifikatet er gyldig i 5 år. Etter utløp må man ta et nytt kurs for å bli sertifisert på nytt.

Som en del av kurset og sertifiseringspakken får du et digitalt sertifikat fra Norsk brannvernforening. Når du har fullført og bestått kurs i varme arbeider, vil kursinstruktør rapportere dette til Brannvernforeningen. Du vil motta en sms om at sertifikatet ditt er tilgjengelig, og du finner det via bvis.brannvernforeningen.no.

Brannvernforeningen har en liste over alle godkjente instruktører i Norge som kan signere instruks for gjennomføring av praktisk slokkeøvelse. Ansatte i brannvesen med kompetanse på gjennomføring av praktisk slukkeøvelse kan attestere på instruksen. Kompetente personer (en som jobber med dette regelmessig) med kompetanse på gjennomføring av praktisk slukkeøvelse kan attestere på instruksen.

Kurs og slokkeøvelse må være gjennomført innen 3 måneder. Dokumentasjon på gjennomført slokkeøvelse må være innsendt kursholder innen denne fristen.

Sertifikat i varme arbeider er nødvendig for å oppfylle forsikringsselskapenes krav. I Norge er det krav om at personer som utfører varmt arbeid (arbeid som involverer åpen og skjult flamme eller annen varmekilde) må ha et gyldig sertifikat for å utføre dette arbeidet lovlig og sikkert.

Det norske og finske sertifikatet har gyldighet i alle de nordiske landene, med unntak av Sverige. Danmark har to forskjellige typer sertifikater — ett rettet mot taktekking og ett som dekker varme arbeider utenom taktekking. De danske sertifikatene er gyldige i Norge og Finland, men kun innenfor sitt respektive område. Fra og med 1. juli 2023 vil norske sertifikater utstedt etter denne datoen ikke være gyldige i Sverige. Det samme gjelder for finske og danske sertifikater.

I Norge må alle som skal utføre varme arbeider gjennomgå kurs i varme arbeider. Dette gjelder både selvstendige næringsdrivende, ansatte og lærlinger. Kravet er fastsatt i forskrift om utførelse av arbeid §10-2.

Med varmt arbeid forstår vi arbeid som bruker verktøy eller utstyr som genererer gnister og/eller varme som kan føre til brann. Varme arbeider omfatter bruk av åpen og skjult flamme, varmlufts-, sveise-, skjære- og slipeutstyr.

Kravene stilles av forsikringsselskapenes sikkerhetsforskrift, Brann- og eksplosjonsvernloven, Arbeidsmiljøloven, Internkontrollforskriften og Forskrift om utførelse av arbeid.

Før utførelse av varme arbeider må man vurdere risikoen og kartlegge farer som kan oppstå. Risikovurdering skal alltid utføres før man går i gang. Risiko er sannsynligheten for at noe uventet skjer, og konsekvensen av at det skjer.

Ja, vinkelsliper kvalifiserer som varmt arbeid. Den kan generere kraftige gnister som potensielt kan føre til branner selv langt unna selve arbeidsområdet.

Ja, varmluftpistol kvalifiserer som varmt arbeid. Varmluftpistoler bruker varmluft til å generere høy temperatur, og denne typen verktøy kan utgjøre en brannrisiko hvis de ikke brukes forsvarlig.

Sikkerhetsforskriften krever at det alltid skal være brannvakt i situasjoner der det er økt risiko for brann, eller hvor brannforebyggende tiltak er nødvendige for å ivareta sikkerheten til personer og eiendom. Brannvakt er et tiltak som iverksettes for å forhindre brann og minimere skadene ved en eventuell brann.

Man kan ikke utføre varme arbeider før både teoretisk og praktisk opplæring er gjennomført og bestått. Man kan jobbe med varme arbeider når teoretisk og praktisk opplæring er gjennomført og sertifikat eller midlertidig kursbevis er utstedt.