Fallsikringsutstyr er godt testet og robust når det brukes riktig. Problemet oppstår sjelden med selve utstyret – det oppstår i beslutningene rundt det: hvilket tiltak som velges, hvordan det kobles sammen, og hva som skjer dersom noen faktisk faller. Her er fem feil vi ser gå igjen.
1. Å gå rett til personlig verneutstyr uten å vurdere kollektiv sikring
Regelverket er tydelig: kollektiv fallsikring – som rekkverk, kantsikring på stillas eller lukket lift-kurv – skal prioriteres foran personlig fallsikringsutstyr. I praksis skjer det motsatte ofte i det stille: fallsele og line blir standardløsningen fordi det er raskere å ta på seg utstyr enn å sette opp rekkverk, selv når rekkverk faktisk var et reelt alternativ.
Konsekvensen er at sikkerheten flyttes fra en fast konstruksjon og over på at hver enkelt arbeidstaker gjør alt riktig, hver eneste gang – uten feilmargin.
2. Feil eller dårlig vurdert forankringspunkt
Et forankringspunkt skal kunne tåle kreftene som oppstår dersom noen faktisk faller, ikke bare holde en persons statiske vekt. Vanlige feil er å feste linen i noe som ser solid ut, men som aldri er beregnet for fallbelastning – et rør, en ventilasjonskanal eller en takrenne. Et forankringspunkt som svikter i det øyeblikket det faktisk trengs, er verre enn ingen sikring i det hele tatt, fordi det gir en falsk trygghetsfølelse.
3. Å blande komponenter fra ulike produsenter eller systemer
Sele, line, falldemper og karabinkroker er testet og godkjent som helhet fra produsenten – ikke som enkeltdeler som fritt kan kombineres. Å bytte ut én del med en tilsvarende komponent fra et annet merke kan virke uskyldig, men kan i praksis bryte hele systemets sikkerhetsegenskaper. Dette er en av de vanligste feilene som først oppdages ved kontroll, lenge etter at utstyret har vært i bruk.
4. Manglende eller uklar redningsplan
Mange virksomheter har utstyr og opplæring i å ta det på, men ingen klar plan for hva som skjer dersom noen faktisk faller og blir hengende i selen. Dette er ikke en formalitet: å henge passivt i en sele over tid kan i seg selv føre til alvorlig, potensielt livstruende skade, uavhengig av selve fallet. Uten en klar redningsplan – hvem gjør hva, med hvilket utstyr, innen hvor lang tid – kan minuttene etter et fall bli langt farligere enn selve fallet.
5. Å stole på egenkontroll som eneste kontroll
Brukeren skal kontrollere eget utstyr før hver bruk, men dette erstatter ikke behovet for jevnlig, dokumentert kontroll av en kompetent person. Slitasje, skjulte skader i syde eller sømmer, og degradering fra UV-lys eller kjemikalier er ikke alltid synlig ved en rask visuell sjekk. Utstyr som har vært involvert i et fall skal alltid tas ut av bruk, selv om det ser uskadet ut – de indre skadene er ofte usynlige.
Fellesnevneren
Ingen av disse fem feilene skyldes uvitenhet om at fallsikring er viktig. De skyldes at beslutninger tas raskt, under tidspress, av folk som ikke har fått grundig nok opplæring i akkurat disse vurderingene – ikke bare i å ta på seg en sele riktig. Det er nettopp denne typen vurderingsevne, ikke bare praktisk håndtering av utstyret, som skiller god fallsikringsopplæring fra en rask gjennomgang av utstyret.
Ønsker dere at ansatte skal kunne både velge riktig sikringsnivå og unngå disse fallgruvene i praksis? Se vårt fallsikringskurs for en grundig gjennomgang av både utstyr og vurderingsevne.
Vil dere redusere risikoen for at disse feilene oppstår på deres arbeidsplass? Se vårt fallsikringskurs.