Når vi jobber i høyden, kjemper vi mot tyngdekraften. For å vinne den kampen må vi forstå de kreftene som er i sving. To av de viktigste begrepene i fallsikring er fallfaktor og klareringshøyde. Hvis du ikke behersker disse, kan du i verste fall ende opp med utstyr som gir en falsk trygghetsfølelse.
Fallfaktor: Hvor hardt blir rykket?
Fallfaktor beskriver forholdet mellom lengden på fallet og lengden på linen som skal stoppe fallet. Formelen er enkel:
Fallfaktor = Fallhøyde/Linelengde
Det finnes tre hovedkategorier for fallfaktor:
Fallfaktor 0: Forankringspunktet er over deg, og linen er stram. Hvis du faller, blir det nesten ikke noe fritt fall i det hele tatt. Dette er det sikreste.
Fallfaktor 1: Forankringspunktet er i skulderhøyde. Du faller en distanse som tilsvarer lengden på linen.
Fallfaktor 2: Forankringspunktet er ved føttene dine. Du faller først lengden på linen ned til forankringspunktet, og deretter lengden på linen under forankringspunktet. Dette er det farligste scenariet og gir den høyeste belastningen på både kropp og utstyr.
Høy fallfaktor betyr mer energi som må absorberes. Uten en falldemper vil et fallfaktor 2-fall kunne føre til brudd på forankringspunktet eller alvorlige indre skader på brukeren, da rykket kan overstige 20 kN (ca. 2 tonn). En falldemper er designet for å begrense dette rykket til maksimalt 6 kN, som er grensen for hva menneskekroppen normalt kan tåle uten fatale skader.
Klareringshøyde: Har du nok plass?
Dette er den vanligste dødsårsaken ved bruk av fallsikring: Man har utstyret på, men man treffer bakken før det rekker å stoppe fallet. For å beregne nødvendig klareringshøyde (H), må vi legge sammen flere faktorer:
Linnelengde (L): Den opprinnelige lengden på forbindelseslinen (f.eks. 2m).
Utrivningslengde (A): Hvor mye falldemperen strekker seg når den absorberer energi (opptil 1,75m).
Brukerens høyde og strekk (D): Avstanden fra festepunktet på ryggen til tærne, pluss elastisitet i selen (ca. 2m).
Sikkerhetsmargin (C): En buffer for å sikre at du ikke engang berører bakken (minimum 1m).
Dette betyr at selv med en standard 2-meters line, trenger du ofte over 6,5 meter fri høyde under forankringspunktet for å være trygg. Hvis du jobber på et tak som er 4 meter høyt, vil en vanlig 2-meters line med falldemper altså ikke beskytte deg mot å treffe bakken. I slike tilfeller må man bruke kortere liner, fallblokker eller kollektive tiltak som rekkverk.
Å forstå denne matematikken er livsviktig. På vårt fallsikringskurs lærer du å gjøre disse beregningene raskt og korrekt for din spesifikke arbeidssituasjon.
Lær deg tallene som redder liv. Se kursoversikten her: