Sommeren er høysesong for byggeprosjekter. Nybygg skyter opp, fasader pusses opp, og både næringsbygg og private boliger gjennomgår renovering. Men med all denne aktiviteten følger også en risiko som altfor mange virksomheter fortsatt undervurderer: arbeid i høyden.
Tallene forteller en alvorlig historie
Arbeidstilsynet har nylig gått gjennom varsler fra byggeplasser rundt om i landet, og resultatet er urovekkende. Siden april i år har over 20 alvorlige fallulykker blitt registrert, der arbeidstakere har falt gjennom tak, gulv eller andre underlag. To personer har mistet livet, og flere har blitt alvorlig skadet med behov for langvarig sykehusinnleggelse.
Ingvill Kvernmo, direktør i Arbeidstilsynet, er tydelig på at dette er tall som ikke kan aksepteres. Budskapet hennes er todelt: en advarsel om de reelle farene ved høydearbeid, kombinert med en påminnelse til arbeidsgivere om at ansvaret for å forebygge slike ulykker ligger hos dem.
Risikovurdering er ikke en formalitet – det er grunnmuren
Et av de viktigste poengene fra Arbeidstilsynet er at grundig risikovurdering må ligge i bunn før noe arbeid i høyden i det hele tatt settes i gang. Det holder ikke å anta at forholdene er trygge – virksomheten må aktivt skaffe seg dokumentert kunnskap om arbeidsstedet. Dette kan handle om å hente inn konstruksjonstegninger, tilstandsrapporter, eller annen verifiserbar informasjon som sier noe konkret om hva taket, gulvet eller underlaget faktisk tåler.
I mer kompliserte tilfeller anbefaler Arbeidstilsynet at virksomheten henter inn ekstern fagkompetanse for å sikre at jobben kan gjøres forsvarlig. Dette er spesielt relevant nå, i en periode hvor mange nye prosjekter starter opp samtidig – både på næringsbygg, leilighetskomplekser og private boliger.
Kollektiv sikring før personlig utstyr
Et annet sentralt poeng handler om hvilke tiltak som faktisk beskytter arbeidstakere best. Arbeidstilsynet er klare på at kollektive vernetiltak alltid skal vurderes og velges før man tyr til personlig fallsikringsutstyr som sele og line. Dette er ikke bare en anbefaling – det er hovedregelen.
Eksempler på kollektive tiltak som kan redusere risikoen betydelig:
Rekkverk langs kanter og åpninger
Stillas som gir en stabil arbeidsflate
Kantsikring ved tak og etasjeskiller
Personløftere i stedet for stiger eller improviserte løsninger
Sikkerhetsnett som fanger opp eventuelle fall
Tildekking av åpninger i gulv og tak
Personlig fallsikringsutstyr skal først tas i bruk når kollektive løsninger enten ikke er praktisk mulige eller ikke er tilstrekkelige alene.
Et konkret eksempel Arbeidstilsynet trekker frem er bruken av stiger. Stiger er ment som et hjelpemiddel for kortvarig atkomst – ikke som en erstatning for sikrere arbeidsutstyr når jobben kan løses på andre og tryggere måter.
Hva betyr dette for deg som jobber i bransjen?
Om du er byggherre, prosjektleder, verneombud eller håndverker, er dette en påminnelse om at sikkerhet i høyden ikke er noe man improviserer seg gjennom. Noen enkle spørsmål å stille før neste jobb starter:
Har vi faktisk dokumentasjon på at underlaget vi skal jobbe på eller nær, tåler belastningen?
Har vi vurdert om kollektive tiltak som stillas eller sikkerhetsnett kan erstatte eller supplere personlig fallsikring?
Er alle involverte klar over at stigen ikke er en snarvei, men et unntak?
Fallulykker skjer sjelden fordi noen bevisst tar unødvendig risiko. De skjer fordi risikovurderingen ble hoppet over, fordi tidspress trumfet grundighet, eller fordi man stolte på antakelser i stedet for fakta om arbeidsstedet.
Med sommerens byggeaktivitet for fullt er dette et godt tidspunkt for enhver virksomhet å stoppe opp og spørre: har vi faktisk gjort jobben vi skal før stigen, stillaset eller taket tas i bruk?
Kilde: Arbeidstilsynet