Tallene er høye, og de kommer i en periode der mange virksomheter setter i gang nybygg, oppgraderinger og renoveringsarbeid – både på nærings- og boligbygg. Det er nettopp i denne fasen at grunnlaget for sikkert arbeid i høyden må være på plass, ikke noe man ordner underveis.
Hva viser tallene?
Ifølge Arbeidstilsynets egen gjennomgang av varsler har det siden april vært over 20 alvorlige fallulykker der arbeidstakere har falt gjennom tak, gulv eller andre underlag. I tillegg har to personer omkommet, og flere har blitt alvorlig skadd og lagt inn på sykehus over lengre tid.
Direktør i Arbeidstilsynet, Ingvill Kvernmo, peker på at tallene er for høye, og minner samtidig om at ansvaret for å forhindre fallulykker ligger hos arbeidsgiver. (Kilde: Arbeidstilsynet)
Risikovurdering må komme først
Kvernmo er tydelig på at arbeidet må starte med en grundig risikovurdering – ikke med at noen klatrer opp på taket for å se hvordan det ser ut.
Det innebærer å skaffe verifiserbar informasjon om arbeidsstedet før arbeidet settes i gang, for eksempel gjennom konstruksjonsunderlag, tilstandsrapporter eller annen dokumentert kunnskap om forholdene. Der virksomheten ikke har denne kompetansen selv, bør sakkyndige med relevant fagbakgrunn kobles inn for å vurdere risikoen.
Dette er ikke bare et godt råd. Forskrift om utførelse av arbeid stiller krav til at arbeidsgiver skal vurdere risikoen ved planlegging og utførelse av arbeid i høyden, slik at arbeidet kan gjennomføres på en sikker måte.
Kollektive tiltak skal komme før personlig fallsikringsutstyr
Et sentralt poeng fra Arbeidstilsynet er rekkefølgen på tiltak. Kollektive vernetiltak er hovedregelen og skal velges før personlig fallsikringsutstyr som sele og line.
Eksempler på kollektive tiltak er:
Rekkverk
Stillas
Kantsikring
Personløftere
Sikkerhetsnett
Tildekking av åpninger
Personlig fallsikringsutstyr skal først brukes når kollektive løsninger ikke er mulige eller ikke er tilstrekkelige alene. Dette prinsippet – kollektiv sikring før individuell – går igjen i regelverket for arbeid i høyden, og er ikke noe virksomheter selv kan velge bort fordi det er enklere eller billigere med sele og line.
Arbeidstilsynet peker også på noe mange undervurderer: Stiger skal ikke brukes som erstatning for sikrere arbeidsutstyr når arbeidet kan utføres på andre måter. Stiger er primært et adkomstmiddel, ikke en arbeidsplattform.
Hva betyr dette i praksis?
For virksomheter som skal i gang med arbeid i høyden denne sesongen, er det noen konkrete spørsmål som bør stilles før arbeidet starter:
Har vi verifiserbar informasjon om arbeidsstedet – konstruksjon, tilstand, underlag – eller går vi ut fra antakelser?
Er risikovurderingen gjort før arbeidet planlegges, eller kommer den i etterkant som en formalitet?
Har vi vurdert kollektive tiltak først, eller går vi rett til personlig fallsikringsutstyr fordi det er raskere å sette opp?
Har de som skal utføre arbeidet nødvendig opplæring i det utstyret og de metodene som faktisk skal brukes?
Brukes stige som arbeidsplattform i situasjoner der det egentlig finnes tryggere alternativer?
Svarene på disse spørsmålene avgjør ofte om en arbeidsoperasjon er forsvarlig planlagt – eller om den bygger på at "det pleier å gå bra".
Relevant opplæring hos GTM Kompetanse
Riktig kompetanse er en forutsetning for at risikovurderinger faktisk fanger opp farene, og for at kollektive og individuelle tiltak velges og brukes riktig. Vårt kurs innen fallsikring gir en praktisk innføring i risikovurdering, valg av sikringstiltak og korrekt bruk av fallsikringsutstyr.
Der arbeidet krever stillas, er det også avgjørende at de som monterer, endrer og kontrollerer stillaset har riktig opplæring for den aktuelle høyden. Se vårt kurstilbud innen stillas for mer informasjon.