Sveising, skjæring, sliping, lodding og bruk av åpen flamme eller varmluft regnes som «varme arbeider» – aktiviteter som genererer gnister eller varme og dermed utgjør en brannrisiko. Spørsmålet mange stiller seg er: må jeg egentlig ha sertifikat for dette, eller er det bare en anbefaling?
Kravet kommer fra forsikringsbransjen, ikke fra staten
Dette er en viktig presisering: sertifikatkravet for varme arbeider er ikke hjemlet direkte i en offentlig forskrift på samme måte som for eksempel stillas- eller liftopplæring. Det er en sikkerhetsforskrift fastsatt av Finans Norge (forsikringsnæringens interesseorganisasjon), og kravet stilles av forsikringsselskapene selv – ikke av Arbeidstilsynet.
I praksis får det samme virkning som et lovkrav for de fleste virksomheter, fordi:
Mangler du gyldig sertifikat og det oppstår brann under varmt arbeid, kan forsikringsselskapet avkorte eller avslå erstatningen
Byggherrer og oppdragsgivere krever ofte sertifikat kontraktsfestet før arbeidet igangsettes
Siden 2001 har oppdragsgiver – som regel eier eller bruker av bygget – vært pålagt å forsikre seg om at den som utfører arbeidet faktisk er sertifisert
Ordningen administreres av Norsk Brannvernforening på vegne av forsikringsnæringen.
Hvem gjelder kravet for?
Kravet gjelder alle som utfører varmt arbeid på et arbeidssted som ikke er fast tilrettelagt for det – altså utenfor egne, ubrennbare verksted- eller produksjonsrom skilt som egen branncelle. I praksis omfatter dette et bredt spekter av yrker:
Rørleggere som sveiser eller varmer rør
Bilmekanikere som bruker sveise- eller skjæreutstyr på verksted
Takleggere som bruker åpen flamme til taktekking
Anleggsarbeidere og industriarbeidere som bruker slipe- eller sveiseutstyr
Enhver som utfører brannvakt under slikt arbeid
Både den som utfører selve arbeidet og den som er brannvakt, skal ha gyldig sertifikat.
Hva innebærer sertifiseringen?
Sertifiseringen består av to deler:
Teoretisk kurs – dekker regelverk, brann- og slokketeori, samt førstehjelp ved brannskader
Praktisk slokkeøvelse – dokumentert gjennomføring av faktisk brannslokking
Sertifikatet er gyldig i fem år, og må fornyes etter denne perioden. Det norske sertifikatet er for øvrig gyldig i hele Norden, med visse forbehold for Sverige.
Hva kreves på selve arbeidsstedet – ikke bare av personen?
Sertifikatet er bare én del av kravet. Sikkerhetsforskriften stiller også konkrete krav til selve utførelsen av arbeidet:
En utfylt og signert arbeidsinstruks/sjekkliste skal foreligge før arbeidet starter
Alt brennbart materiale i risikoområdet skal være fjernet eller beskyttet
Åpninger i gulv, vegger og tak i risikoområdet skal være tettet
Minimum to godkjente 6 kg/liter håndslokkeapparater skal være lett tilgjengelig
En navngitt brannvakt skal overvåke brannrisikoen kontinuerlig under arbeidet, i pauser, og i minst én time etter at arbeidet er avsluttet
Ved arbeid på tak gjelder i tillegg egne, strengere krav – blant annet dokumentert risikovurdering og forbud mot åpen flamme på enkelte taktyper.
Konsekvensen av å ikke ha kravet på plass
Fordi dette er et forsikringskrav og ikke et offentlig myndighetskrav, blir konsekvensen ofte synlig først når skaden har skjedd: uten gyldig sertifikat og dokumentert etterlevelse av sikkerhetsforskriften, risikerer virksomheten å stå uten forsikringsdekning ved en eventuell brann forårsaket av varmt arbeid. For mange bedrifter er det denne økonomiske risikoen – ikke frykten for tilsyn – som er hoveddrivkraften bak å holde sertifiseringen oppdatert.
Skal dere sørge for at ansatte som utfører eller fører tilsyn med varmt arbeid har gyldig sertifisering i tråd med sikkerhetsforskriften, er dette noe som bør på plass før arbeidet starter – ikke etter.
Trenger dere sertifisering for ansatte som utfører varme arbeider eller er brannvakt? Se vårt sertifikatkurs i varme arbeider.