Ofte stilte spørsmål

Når dere har bestilt et fysisk kurs til oss og alle detaljer er på plass i rundt kurset, utsteder vi en faktura til dere. Denne skal være betalt før instruktøren dukker opp hos dere for å avholde kurset.

Ønsker dere et kurstilbud er det bare å ta kontakt med oss via telefon eller e-post.

Det er bare å ta kontakt med oss enten på telefon eller e-post. Når vi sammen har alle detaljer på plass rundt deres ønsket kurs, så sender vi en ordrebekreftelse på bestilling av bedriftsinternt kurs.

Vi tilbyr kun faktura som betalingsmetode. Faktura blir sendt til oppgitte kontaktperson sin e-postadresse.

Vi har standard 7 dager forfall på våre fakturaer om ikke annet er avtalt på forhånd. Vi minner om at kursbevis/kompetansebevis ikke blir utstedt før innbetalingen er registrert, og at tilgang til kurs blir begrenset/stoppet dersom betaling ikke mottas. Ved gjenåpning av en stengt brukerkonto(er) i kursportalen, vil det påløpe et gjenåpnings gebyr ved åpning av brukerkonto(er).

Gjeldende fra 01.02.2024: Instruktør for praktisk slokkeøvelse skal være godkjent instruktør i ordningen eller ansatt i brannvesen med kompetanse på gjennomføring av praktisk slokkeøvelse.

Du finner alle kurs som trenger praktisk gjennomføring og mer informasjon om det her: Praktisk opplæring E-læring / Nettkurs | GTM Kompetanse

Du skal ha tilgang til nettkurset ca innen 30 minutter etter vi har mottatt din deltakerinformasjon.

For dokumentert opplæring kreves det at personen som gir opplæringen har samme eller tilsvarende kurs. Denne personen kan også dokumentere på praksis dokumentet som tilhører nettkurset. Du finner også informasjon her: Praktisk opplæring E-læring / Nettkurs | GTM Kompetanse

Du har tilgang i 6 måneder etter du er gitt tilgang til kurset. Når det gjelder nettkurset i Varme arbeider - har du kun 30 dager på å gjennomføre kurset etter du har begynt på kurset.

Du kan starte øyeblikkelig etter du har fått tilgangen.

Ja, alle våre kurs kjøres på nettbrett. De kan også gjennomføres på en smart telefon! Alt du trenger er en enhet med tilgang til internett.

Da må du ta teorieksamen på nytt. Du har totalt 3 forsøk på å bestå eksamen. To forsøk er inkludert i kursaviften. Om du stryker 3 (tre) ganger må du ta teorikurset på nytt. Nytt teorikurs tilsvarer kostnaden på et nytt kurs.

Du må beherske godt det språket kurset gjennomførs på. Det betyr at om du melder deg på et Norsk kurs så må du beherske norsk godt, og samme gjelder på engelske og polske kurs.

Ja, du kan melde deg på som både privatperson og bedrift. Ønsker du å melde deg på et kurs som privatperson må du kontakte oss før du gjør en bestilling.

Ja. Du kan gjennomføre nettkurset i ditt eget tempo.

Du har 3 forsøk på eksamen. Dersom du mislykkes 3 ganger, må du kontakte oss på telefon eller e-post for at kurset skal tilbakestilles. For å gjenta kurs og eksamen må du betale full pris for de valgte kursene dette gjelder.

Gjeldende fra 01.02.2024: Instruktør for praktisk slokkeøvelse skal være godkjent instruktør i ordningen eller ansatt i brannvesen med kompetanse på gjennomføring av praktisk slokkeøvelse.

Detaljer for innlogging til kurs blir sendt til din registrerte e-postadresse. Har du bestilt flere kurs, vil detaljer for innlogging til kurs bli sendt ut til deltakerne som du har oppgitt.

Ja. Tilgang til kurs er en automatisert prosess. Så lenge du har oppgitt riktig informasjon, så vil nettkurset bli sendt ut til deg.

Ja – i henhold til §10 i Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav, er det krav til at personer som skal bruke lift (personløfter) har fått dokumentert opplæring. Det må foreligge dokumentasjon som bekrefter at både praktisk og teoretisk opplæring er gjennomført i samsvar med forskriften.

Kursbeviset utløper aldri. Selv om beviset er gyldig på livstid, må du fortsatt selv vurdere om du er egnet til å operere personløfteren. Dersom det er lenge siden du sist brukte den, eller hvis det har vært i nestenulykker eller faktiske ulykker mens du har brukt liften, bør du vurdere å gjennomgå opplæringen på nytt.

Personlig fallsikring anbefales å benytte i lift. Arbeidsgiver må, i samarbeid med operatøren, ta nødvendige forholdsregler og selv vurdere risikoen og behovet for nødvendig sikkerhetsutstyr. Ved arbeid ved eller over vann skal det gjøres en vurdering av risikoen. Der faren for å drukne er større enn faren for å bli skadet av et fall, skal redningsvest benyttes, ikke fallsikringsutstyr.

Det satt en aldersgrense på 18 år for å kjøre en lift. Å bruke en lift kan være en kompleks oppgave som krever betydelig ansvar og ferdigheter. Unntak for skoleelever og lærlinger (med forbehold). Det stilles da krav til egen risikovurdering, fadderordning, informering til foresatte og det skal føres loggbok over arbeidet, som igjen skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet.

Liftklassene deles inn i klasse A, B og C. Klasse A – Tilhengermonterte personløftere Klasse B – Selvgående personløftere Klasse C – Bilmonterte personløftere

Teoridelen av kurset dekker klassene A, B og C.

Dersom vindstyrken overstiger 12,5 m/sek, bør personløfteren ikke brukes. Det er viktig å merke seg at enkelte maskiner kan ha lavere toleranse for vind. Det anbefales derfor å lese produsentens brukerveiledning for å finne den maksimale tillatte vindstyrken. Det er også viktig å være oppmerksom på at vinden kan være kraftigere rundt hjørner på bygninger og andre installasjoner. Det er viktig å unngå kastevinder.

Arbeidsgiveren må gjennomføre en risikovurdering av bruken av hvert liften i forhold til de spesifikke arbeidsoperasjonene. Det er også arbeidsgiverens ansvar å sikre at alle som deltar i løfteoperasjonen, selv de som kun er passasjerer, har fått dokumentert sikkerhetsopplæring hvis risikovurderingen indikerer at det er nødvendig. Denne risikovurderingen må dokumenteres skriftlig for å kunne bevise at den faktisk er gjennomført, spesielt i tilfelle av en ulykke.

Den praktiske opplæringen skal bli gitt av en kompetent person. Den som gir opplæringen må derfor ha minimum tilsvarende kompetanse selv. Dvs. at en person som skal gi opplæring i bruk av lift klasse A og B, må selv ha kompetansebeviset i klasse A og B. Personen som gir opplæring skal signere på praksisdokumentet.

Alle lifter skal ha kontroll av sakkyndig virksomhet (sakkyndig kontroll) minst en gang i året. Rapporter fra kontroll og vedlikehold skal være tilgjengelig for alle arbeidsgivere og arbeidstakere som skal bruke liften.

Det er arbeidsgiver som har ansvar for å planlegge og risikovurdere arbeidet. Arbeidsgiver skal blant annet sørge for at: arbeidet er godt planlagt og risikovurdert liften og annet arbeidsutstyr er CE-merket og godkjent for arbeidet som skal gjøres bruksanvisningen til produsenten er tilgjengeleg alle som bruker liften har fått nødvendig opplæring liften er kontrollert og vedlikeholdt, og at dette er dokumentert

Reglene sier at alle som skal montere stillas over 2 m plattformhøyde må ha dokumentert opplæring. Hvis du ikke har dokumentasjon på opplæring (som oppfyller forskriftens innholdskrav), er det dessverre ikke til å komme unna at du trenger opplæring nå. En av grunnene til at reglene ble skjerpet var håpet om å redusere arbeidsskader og arbeidsrelaterte dødsfall. Fallulykker utgjør en høy andel av disse ulykkene. Det er gjerne ved bruk av yngre arbeidstakerne og på arbeidssteder hvor det ikke er gitt tilstrekkelig opplæring, at disse ulykkene skjer. Problemet er bare at det er vanskelig å tilpasse reglene slik at bare de som ikke er kompetente, eller som slurver med opplæringen, rammes. Dermed må mange som er mer enn godt nok kvalifiserte likevel få opplæring for å oppfylle forskriftens krav.

Stillasbruker: må ha fått opplæring i bruk av stillaset, gjennomgang av brukerveiledningen Stillasmontør opptil 5 m: skal ha dokumentert 7,5 t teoretisk + 7,5 t praktisk opplæring Stillasmontør opptil 9 m: skal ha dokumentert 15 t teoretisk + 15 t praktisk opplæring Stillasmontør over 9 m (og den som oppstiller stillas som ikke er ferdig dimensjonert): skal ha dokumentert 36 t teoretisk + 72 t praktisk opplæring + 6 mnd ansettelse i bedrift som bruker stillas

Før bruk skal stillaset kontrolleres av en kvalifisert person. En arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i tråd med regelverket, er ansett som en kvalifisert person. For eksempel er en arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til forskriftens § 17-2 betraktet som kvalifisert person for stillas med øverste stillasgulv inntil fem meter. Så lenge stillaset er i bruk, skal det kontrolleres med jevne mellomrom. Stillaset skal alltid kontrolleres etter uvær, når andre forhold kan ha virket inn på stabilitet og styrke, og når stillaset ikke har vært brukt på en uke eller mer.

Stillasgulv eller trapp som ligger høyere enn 2,0 m over underlaget, skal alltid ha rekkverk. Foreligger det spesielle faremomenter ved fall av person eller gjenstand fra stillasgulv, skal stillaset eller atkomsten ha rekkverk, også ved lavere høyder.

Stillasgulvene skal monteres slik at de enkelte bestanddelene ikke kan forskyve seg ved normal bruk. Usikret avstand mellom stillas og vegg skal ikke overstige 0,30 meter. Dersom mellomrommet mellom stillas og vegg overstiger 30cm, skal rekkverk og fotlist også monteres her.

Ved arbeid på tak med fare for fall, skal arbeidstaker alltid sikres mot å falle ned. Det kreves at det benyttes kollektive vernetiltak, som rekkverk eller stillas. Arbeid over 2 meter skal alltid sikres med rekkverk. Rekkverket skal være minimum 1,0 meter, med håndlist, knelist og fotlist. Rekkverket skal tåle den største beregnede belastning ved fall. Ved arbeid på tak med stor helning og/eller ved tak med stor avstand til takfoten, bør det også vurderes om det bør benyttes personlig fallsikringsutstyr i tillegg til sikring med rekkverk eller stillas.

Vi har et strengt regelverk for arbeid i høyden og det er Arbeidstilsynet som regulerer dette i Norge. Dette regelverket gjelder for profesjonelle som arbeider i høyden, men for privatpersoner er det ikke like strengt. På generelt grunnlag kan man si at privatpersoner som skal bruke stillaset på egenhånd ikke trenger stillaskurs (NB: når stillaset er til eget bruk). Det er viktig at leverandørens brukerveiledning blir nøye fulgt. Som privatperson kan det være at du får et arbeidsgiveransvar – så her er det viktig å være klar over sin egen rolle og ansvar.

Der det er fare for at gjenstander kan falle ned skal rekkverket ha fotlist som er minst 0,10 meter høy. På stillaser skal fotlist være minst 0,15 meter. På trestillaser med gulvhøyde mindre enn 8 meter skal fotlist være minst 0,1 meter. Fotlist skal ligge ned mot gulvet.

Stillas som ikke er konstruert for å være frittstående eller hengende må ha tilstrekkelig forankring. Forankringene må dimensjoneres for til belastningene stillaset utsettes for. Forankringer skal prøves med 20 % høyere belastning enn de beregnes for. Regelverket krever at det alltid skal gjøres én eller flere prøvinger for å sjekke om forankringene, sammen med den konstruksjonen stillaset skal forankres til, tåler de belastningene det er beregnet for. En sikkerhetsfaktor på 20 % (1,2) ved prøving er i tråd med europeisk praksis.

Fall i forbindelse med arbeid i høyden er en av de vanligste årsakene til skader og dødsfall på norske arbeidsplasser. Arbeidstilsynet har nå lansert en ny veileder for arbeid i høyden. Målet er å motvirke at arbeidsgiverne lar arbeidstakerne selv gjøre risikoanalysen gjennom sikker jobb-analyse (SJA). Bruk av SJA er særlig utbredt innenfor bygg og anlegg i Norge. Arbeidstilsynet ser at det regelmessig blir utført SJA uten at det blir presisert hvem som skal lede arbeidet på vegne av arbeidsgiver. Når arbeidstakerne signerer SJA, og det skjer en ulykke, blir de ansatte ofte syndebukk. I veilederen skriver Arbeidstilsynet blant annet at arbeidsgiver har ansvaret for å:-kartlegge arbeidsoppgavene og vurdere om det er forhold i arbeidet som kan være risikofylt og føre til skader-gjøre tiltak som reduserer risikoen for skader ivaretar sikkerheten til arbeidstakerne– vurdere om noen av arbeidsoppgavene som tidligere er gjort i høyden, heller kan gjøres fra bakken– bruke vernetiltak som stillas, trappetårn, rekkverk og lift (personløfter) hvis dere likevel må utføre arbeid i høyden. Den nye veilederen finner du her: Arbeidstilsynets veileder for arbeid i høyden. Hvert år skjer det flere alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid i høyden, og mange av disse kunne vært unngått hvis arbeidsgivere og arbeidstakere var mer oppmerksomme på risikoene. En av de største risikoene ved arbeid i høyden er fallulykker. Selv fra relativt lave høyder kan et fall føre til alvorlige skader eller dødsfall. Dette kan skyldes dårlig vedlikehold av utstyret som brukes, som for eksempel stiger, stillas eller arbeidsplattformer, eller manglende bruk av personlig verneutstyr som fallsikringsutstyr. I noen tilfeller kan også uoppmerksomhet eller dårlig opplæring være årsaken til fallulykker. Værforhold kan også øke risikoen ved arbeid i høyden. Glatt eller vått underlag kan gjøre det vanskelig å holde balansen, mens sterke vindkast kan gjøre det farlig å arbeide på høye stillaser eller arbeidsplattformer. Arbeidsgivere må ta hensyn til værforholdene og sørge for at arbeidet blir utført på en trygg måte. For å minimere risikoen ved arbeid i høyden må arbeidsgivere og arbeidstakere samarbeide om å identifisere potensielle farer og implementere nødvendige sikkerhetstiltak. Dette kan inkludere grundig opplæring av arbeidstakerne, jevnlig vedlikehold av utstyret, bruk av personlig verneutstyr og risikovurderinger før arbeidet starter. I tillegg skal man ha klare rutiner for å håndtere situasjoner der noe går galt. Dette kan inkludere å ha en beredskapsplan for å håndtere fallulykker, og å ha nødtelefoner og førstehjelpsutstyr tilgjengelig på arbeidsplassen. Arbeid i høyden kan være utfordrende og farlig, men med riktig opplæring og sikkerhetstiltak kan risikoen minimeres. Det er viktig at arbeidsgivere tar ansvar for å sørge for at arbeidet utføres på en trygg måte, og at arbeidstakere er oppmerksomme på risikoene og tar nødvendige forholdsregler for å beskytte seg selv.

Ansatte som skal montere eller benytte stillas risikerer å bli stående, bokstavelig talt, på bakken hvis de ikke oppfyller gitte opplæringskrav. Arbeidstilsynet kan vedta stopp i prosjekter hvor stillas ikke er forskriftsmessig montert eller det oppdages mangelfull kompetanse hos ansatte. Det kan også bli en svært kostbar affære. Så hvordan får man kontroll på og øker kompetansen for dem som skal arbeide i høyden? Norge har strenge sikkerhetskrav når det kommer til stillas og opplæringskrav til de som skal arbeide i høyden. Grunnen er enkel: Fallulykker er den ulykkestypen som fører til flest alvorlige skader og dødsfall i bygge- og anleggsnæringen. De strenge kravene for arbeid i høyden er utarbeidet av myndighetene og hjelper selskapene med å holde fokus på sikkerhetsarbeid og unngå risikofylte snarveier. – Målet vårt er å bidra til å tilby effektiv nettbasert opplæring for de som skal jobbe i høyden, samt forenkle kursadministrasjonen for våre kunder. Vi skal være en samarbeidspartner med kontroll på kurs- og kompetansekrav, regelverk og retningslinjer. Krav til kompetanse? -De gjeldene reglene innebærer at alle som skal bygge eller bruke stillas over 2 meter må ha dokumentert opplæring. Tidligere var det kun krav om dokumentert opplæring for montering av stillas med høyde på 5 meter eller mer. Dette er nå skjerpet ved at det er innført krav til dokumentert opplæring for stillasmontering fra 2 meter plattformhøyde. I tillegg deles kravene til opplæring i tre klasser. Under følger en kort introduksjon til reglene for opplæring av stillasmontører og stillasbrukere. Stillashøyde 2-5 m: For å montere stillas fra 2 -5m er det et krav om at man har dokumentert opplæring med minst 7,5 timer teori + 7,5 timer praktisk øvelse. Stillashøyde 5-9 m: For å montere stillas fra 5-9m er det et krav om at man har dokumentert opplæring bestående av minst 15 timer teori + 15 timer praktisk øvelse. Alle stillashøyder (Stillasmontør): For å montere alle stillas, også de over 9 m, er det krav om at man har dokumentert opplæring med 36 timer teori + 72 timer praktisk opplæring + 6 måneder praksis. De som monterer stillas som ikke følger standardoppstilling i leverandørens monteringsveiledning må også ha slik dokumentert opplæring, uansett stillashøyde. Stillasbrukere: De gjeldende reglene stiller også krav til de som bruker stillas som arbeidsplattform for å utføre arbeid i høyden bestemmer at brukere må ha opplæring i bruk av det aktuelle stillaset, med blant annet gjennomgang av veiledning for montering, bruk og demontering. Utfordringer på byggeplassen Arbeidstilsynets statistikk over arbeidsulykker med alvorlig personskader viser at fall er den ulykkestypen som fører til flest skader og dødsfall i bygge- og anleggsnæringen. De fleste ulykker kan unngås ved en grundig risikovurdering og gjennomføring av spesifikke tiltak og kontroll av stillaser som er i bruk. Opplæring og riktig kompetanse er også avgjørende. Typiske mangler ved stillaser er: manglende stillas eller manglende fallsikring manglende rekkverk og enderekkverk dårlig fundamentering eller forankring av stillas mangelfull avslutning mot tak. ulike mangler ved stillaset, som f.eks. manglende fotlister, avstivning etc. provisoriske arbeidsplattformer som ikke er i tråd med regelverket usikrede hull, heissjakter eller trappehull (ingen rekkverk eller lemmer) Mangel på kommunikasjon i bygge- og anleggsbransjen kan også utgjøre en betydelig sikkerhetsrisiko. Spesielt når det er mange utenlandske arbeidstakere og virksomheter engasjert.

Alle som skal bruke stillas skal ha opplæring i den type stillas de bruker, jf. forskrift om utførelse av arbeid § 17-5. Hvor omfattende opplæringen skal være vil følge av arbeidsforholdene og en risikovurdering. Vi tilbyr brukerkurs stillas som nettkurs, noe som gjør det enkelt å sikre at stillasbrukere har nødvendig opplæring. Du finner nettkurset her: Brukerkurs stillas | GTM Kompetanse

Ja. Alle som skal montere stillas over 2 meter må nå kunne dokumentere teoretisk og praktisk opplæring, i henhold til forskrift om utførelse av arbeid kapittel 17. Det er ulike krav for deg som monterer fra: 2-5 m (7,5 t teori + 7,5 t praktisk øvelse, etter § 17-2) 2-9 m (15 t teori + 15 t praktisk øvelse, etter § 17-3) Over 9 m (36 t teori + 72 t praktisk opplæring + 6 mnd. anvendelse av stillas, etter § 17-4)

Stillashøyde beregnes fra bakken og til plattformen. Har man stillaskurs for 2-5 meter kan man med andre ord montere stillas opptil 5 meter plattformhøyde.

Hvis du skal montere stillas som ikke følger standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning, må du ha opplæring for stillas over 9 meter (stillasmontørkurs).

Forskriften retter seg i hovedsak mot utførelse av arbeid, og stiller krav til at alle arbeidsgivere skal sørge for at reglene følges. Forskriften gjelder derfor først og fremst alle virksomheter som har minst én person som utfører arbeid for seg. Men forskriften gjelder også noen andre virksomheter selv om det ikke er ansatte. Se full oversikt her: http://lovdata.no/forskrift/2011-12-06-1357/§1-3

Når du tar nettkurs hos GTM Kompetanse, gjennomfører man vanligvis praksisen bedriftsinternt. Da gir noen med minst tilsvarende kompetanse den praktiske opplæringen. Hvis man ikke har kompetansen i bedriften, er det ofte mulig å avtale en ordning med utleiere eller andre virksomheter. Vi har også mulighet til å komme til dere og gjennomføre praksis. Merk: Da fakturerer vi for timer som medgår til opplæring. Når praksis er gjennomført, fyller du ut dokumentet som ligger på kurssiden, og sender det til oss.

De som skal gi den praktiske opplæring må som minimum ha tilsvarende kompetanse selv. Det vil si at en person som skal gi opplæring i stillasmontering 2-9 m, selv må ha opplæring tilsvarende 2-9 m eller mer.

Forskrift om utførelse av arbeid § 17-2 til § 17-5 stiller krav til opplæring for ulike stillashøyder: 2-5 meter: 7,5 timer teori og 7,5 timer praksis. 2-9 meter: 15 timer teori og 15 timer praksis. Over 9 meter: 36 timer teori, 72 timer praksis på 3 ulike type stillas + ansettelse i minst 6 måneder i virksomhet som bruker stillas. Brukere må også ha opplæring i bruk av det aktuelle stillaset, med blant annet gjennomgang av veiledning for montering, bruk og demontering.

Reglene sier at alle som skal montere stillas over 2 m plattformhøyde må ha dokumentert opplæring.

Før bruk skal stillaset kontrolleres av en kvalifisert person. En arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i tråd med regelverket, er ansett som en kvalifisert person. For eksempel er en arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til forskriftens § 17-2 betraktet som kvalifisert person for stillas med øverste stillasgulv inntil fem meter. Så lenge stillaset er i bruk, skal det kontrolleres med jevne mellomrom. Stillaset skal alltid kontrolleres etter uvær, når andre forhold kan ha virket inn på stabilitet og styrke, og når stillaset ikke har vært brukt på en uke eller mer.

Kursbeviset har inget utløp. Selv om kursbeviset er gyldig på livstid, må du fortsatt selv vurdere om du er egnet til å benytte stillas og har holdt deg oppdatert. Dersom det er lenge siden du sist monterte stillas, eller det har kommet endringer i forskrifter, brukerveledninger etc. så bør man vurdere å gjennomgå opplæringen på nytt.

Ja – reglene krever at alle stillasmontører har øvelse i bruk av fallsikringsutstyr. Regelverket gir klar beskjed om at alle stillasmontører skal gis «øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr som kan verne mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner» (se forskrift om utførelse av arbeid, nye §§ 17-2, 17-3 og 17-4). Dette innebærer at alle stillasmontører skal ha opplæring i bruk av fallsikringsutstyr.

Forskriften stiller også krav til de som bruker stillas som arbeidsplattform for å utføre arbeid i høyden. § 17-5 bestemmer at brukere må ha opplæring i bruk av det aktuelle stillaset, med blant annet gjennomgang av veiledning for montering, bruk og demontering.

Nei – alle som skal montere, demontere eller kontrollere stillas må ha kurs i den høydeklassen stillaset bygges i.

Nei – hvis du har ett av våre stillasbyggerkurs så dekker denne opplæringen også bruk av stillas. Hvis du har kun brukerkurs stillas og skal montere et stillas, så må du ta et stillasbyggerkurs. Du finner våre stillaskurs her: Stillaskurs 2-9 meter med fallsikingskurs Stillaskurs 2-5 meter med fallsikringskurs

Kravet om sertifikat finner du i sikkerhetsforskriften for varme arbeider i din forsikringsavtale.

En sikkerhetsforskrift er et påbud i forsikringsvilkårene om at sikrede må treffe bestemte tiltak for å forebygge skader eller at sikrede i enkelte tilfeller må ha bestemte kvalifikasjoner eller sertifikater.

Personer som benytter maskiner og utstyr i henhold til definisjonene av varme arbeider i alle miljøer hvor det er risiko for at brann kan oppstå, skal ha gyldig sertifikat fra Norsk brannvernforening eller samarbeidende organisasjon i øvrige nordiske land.

Nei, det er ikke krav til sertifikat i norske lover eller forskrifter. Kravet til sertifikat finnes i sikkerhetsforskriften for varme arbeider, som er en del av skadeforsikringsavtalen mellom en forsikringstaker og forsikringsselskapet.

I forbindelse med sertifikatkrav forstås varme arbeider som arbeider hvor det benyttes maskiner og utstyr som genererer gnister og varme som kan føre til brann. Varme arbeider omfatter bruk av åpen flamme, varmluft, sveise-, skjære- og/eller slipeutstyr.

Nei, unntatt er varme arbeider som utføres i spesielt tilrettelagte rom som en del av den daglige virksomheten. Rommet skal være skilt fra annen virksomhet som egen branncelle.

Dersom det er sammenheng mellom en skade og et brudd på sikkerhetsforskriften vil du risikere at forsikringsselskapet avviser utbetaling av erstatning helt eller delvis. Varme arbeider utført på tilfeldig arbeidsplass uten sertifikat er et brudd på sikkerhetsforskriften. Enkelte oppdragsgivere vil kunne avvise deg på arbeidsplassen dersom du ikke kan dokumentere at du har gyldig sertifikat.

Sertifikatet fornyes ved at man tar nytt sertifiseringskurs, inkludert eksamen og slokkeøvelse. Varme arbeider nettkurs: Varme arbeider nettkurs | Varme arbeider kurs på nett (gtmkompetanse.no) Varme arbeider- bedriftsinternt kurs: Varme arbeider kurs | Bedriftsinternt | GTM Kompetanse

Nytt sertifikat kan du bestille her

Nei. Er ditt sertifikat utløpt kan du ikke utføre varmt arbeid før du har gjennomgått og fått godkjent nytt kurs i varme arbeider.

Sertifikatet er gyldig i fem år.

Sertifikat fra Sverige, Danmark og Finland er godkjent i Norge. Danmark har to typer sertifikater for utførelse av varme arbeider. Et for taktekking og et for varme arbeider med unntak av taktekking. Det er viktig å være klar over at det alltid er de norske reglene og norsk sikkerhetsforskrift som er gjeldende i Norge.

Ja, det skal gjennomføres praktisk slokkeøvelse i forbindelse med alle kurs i varme arbeider.

Sertifikat for ulike yrkeskategorier Varme arbeider på tilfeldig arbeidsplass krever sertifikat. Yrkeskategori er ikke avgjørende. En kan likevel ta utgangspunkt i yrkeskategori for å synliggjøre - som en veiledning - i hvilke tilfeller det er henholdsvis ikke er krav om sertifikat. I praksis er det også en lang rekke andre yrkeskategorier som ikke er nevnt i denne veiledningen hvor sertifikat vil være aktuelt. Det understrekes at den sikre måten å avgjøre om det er krav til sertifikat eller ikke er ved å lese forsikringsvilkårene. Varme arbeider på arbeidsplasser hvor det er risiko for at brann kan oppstå, kreves sertifikat i ordningen «Brannvern ved utførelse av varme arbeider». Denne veiledningen gir en oversikt over noen yrkeskategorier, og beskriver hvorvidt det er krav til sertifikat innen disse kategoriene. I tillegg beskriver dette dokumentet bruk av enkelte typer arbeidsutstyr om det er sertifikatplikt eller ikke, og om det eventuelt kan utløses sertifikatplikt. Listen er ikke fullstendig, så det må alltid kontrolleres med forsikringsavtalen hvorvidt det aktuelle arbeidet er sertifikatpliktig. Asfaltering Asfaltering og vedlikeholdsasfaltering på vei krever ofte oppvarming av underlaget med åpen flamme. Dette er ikke i samsvar med definisjonen av varmt arbeid og er ikke sertifikatpliktig.​ Bilberging Bilberging utført av bilbergingsfirma eller lignende hvor det f.eks. benyttes skjærebrenner eller vinkelsliper, utføres i et miljø hvor det er en risiko for brann. Slikt arbeid krever sertifikat.​ Bilverksteder En arbeidsplass for oppretter, mekaniker o.l. med søppelstativ i det ene hjørnet, stabel med dekk i det andre hjørnet og tomemballasje på arbeidsbenken og annet brennbart, er ikke spesielt tilrettelagt for varme arbeider. Det er da krav til sertifikat. Dersom bilreparatøren tar med seg sveiseutstyret e.l. for å bruke det et annet sted i verkstedet, utenfor verkstedet, i bileierens egen garasje, på en biloppstillingsplass e.l., så er det ikke en spesielt tilrettelagt arbeidsplass. Det er da krav til sertifikat. Det er ikke krav til sertifikat for varme arbeider når arbeidet skjer på et spesielt tilrettelagt verkstedsrom som utgjør en egen branncelle. Verkstedsrommet skal ha ubrennbare overflater.​ Brannvesen Det er ikke krav til sertifikat ved varme arbeider som brannvesenet utfører som akuttinnsats i egenskap av brann- og redningsvesen. Når brannvesenets mannskaper bruker vinkelsliper, sveiseutstyr o.l. ved utbedring og vedlikehold på og i egne bygninger, er det krav til sertifikat.​ Bønder og avløsere i landbruket Flertallet av bøndene har sikkerhetsforskrifter for varme arbeider i brannforsikringsavtalene sine. Det stilles krav til sertifikat når varmt arbeid foregår i et miljø hvor det risiko for at brann kan oppstå. Det stilles også krav til sertifikat for avløsere og andre som utfører varmt arbeid på oppdrag for bonden i miljøer hvor det er risiko for at brann kan oppstå. I spesielt tilrettelagt verkstedsrom utført som egen branncelle med ubrennbare overflater stilles det ikke krav til sertifikat.​ Betongtakstein, betongheller o.l. Se fliser.​ Container Ved varme arbeider i åpen container er det krav til sertifikat.​ Elektrikere og elektromontører/energimontører For elektrikere og elektromontører/energimontører gjelder kravet til sertifikat ved varme arbeider. Det er krav til sertifikat f.eks. ved bruk av gassloddebolt i et tavleskap. Varmt arbeid i miljøer uten brannrisiko er ikke sertifikatpliktig.​ Fliser Kutting av keramiske fliser, betongtakstein, betongheller, steinheller o.l. med vinkelsliper og annet utstyr som kan lage gnister, er sertifikatpliktig arbeid. ​Gull- og sølvsmeder Gull- og sølvsmeder foretar smelting av metall og metallegeringer over gassbluss, dvs. med bruk av åpen flamme. Arbeidet skjer på fast, tilrettelagt arbeidsplass. Det enkelte arbeid har i tillegg svært små dimensjoner. Det er ikke krav til sertifikat. Det samme gjelder for tannteknikere.​ Gulvleggere ”Sveising” av gulvbelegg med varmluft er sertifikatpliktig arbeid. ​Induksjonsvarme Ved hjelp av høyfrekvent strøm kan metaller varmes opp, f.eks. bolter og muttere. Induksjonsvarme benyttes ofte som hjelpemiddel for å løsne muttere og bolter som sitter godt fast og er vanskelig å få løsnet på annen måte. Ved bruk av spole for oppvarming av bolter og muttere skjer det en lokal oppvarming og vil normalt ikke stilles krav til sertifikat. Forutsetningen er at arbeidet utføres i samsvar med leverandørens anvisninger.​ Kobber- og blikkenslagere Ansvarsforsikringen til kobber- og blikkenslageren setter krav til sertifikat i varme arbeider. Lodding med varmluft og åpen flamme på tak er sertifikatpliktig arbeid. Dette gjelder både på nye og tidligere tekkede tak. Lodding med loddebolt uten bruk av åpen flamme og uten varmluft, er ikke sertifikatpliktig.​ Krymping av pallehetter/plastfilm Krymping ved bruk av varmluft eller åpen flamme er det krav til sertifikat i alle miljøer med brannrisiko, f.eks. i et lagerrom. I miljø uten brannrisiko, f.eks. i en egen branncelle (ref. sikkerhetsforskriften), er det ikke krav til sertifikat.​ Laboratoriearbeid I et laboratorium utføres f.eks. oppvarming av reagensglass eller sterilisering av arbeidsutstyr over gassbluss, dvs. med bruk av åpen flamme. Arbeidet skjer på fast, tilrettelagt arbeidsplass. Det enkelte arbeid har i tillegg svært små dimensjoner. Det er ikke krav til sertifikat.​ Malere Fjerning av gammel maling med varmluft er sertifikatpliktig arbeid.​ Offshore Sertifiseringsordningen gjelder ikke offshore-virksomheten.​ Plastsveising Fremstilling og reparasjon av presenninger, kapeller til lastebiler o.l. skjer gjerne ved ”sveising” av plast med varmluft. Dette er sertifikatpliktig arbeid.​ Rørleggere Lodding med åpen flamme på ikke-tilrettelagt arbeidsplass, er sertifikatpliktig. Lodding med loddebolt uten bruk av åpen flamme og uten varmluft, er ikke sertifikatpliktig arbeid selv om arbeidet foregår på en ikke-tilrettelagt arbeidsplass.​ Skipsverft Generelt Sikkerhetsforskriftene for varme arbeider med kravet om sertifikat gjelder for Forsikringsavtalelovens virkeområde. I praksis inkluderer det så godt som all landbasert nærings- og industrivirksomhet. Bygninger, kraner, kaianlegg m.v. på et skipsverft har forsikringer under Forsikringsavtalelovens virkeområde. Dersom det utføres varme arbeider på bygninger, kraner, kaianlegg og utstyr for øvrig, er det krav til sertifikat. Dersom det utføres varme arbeider på en maskindel som er fraktet inn i en branncelle som er fast, spesielt tilrettelagt for varme arbeider, er det ikke krav til sertifikat.​ Nye skip Forsikringsselskapenes sikkerhetsforskrifter for varme arbeider gjelder ikke forsikringer som faller inn under Norsk Sjøforsikringsplan. En aktuell forsikring under Norsk Sjøforsikringplan, er byggerisiko for skip. Den praktiske konsekvensen av dette er som følger: Selve skipet som er under bygging, har en byggerisikoforsikring under Norsk Sjøforsikringsplans virkeområde. For sveising, skjæring og andre former for varme arbeider på skip under bygging, er det derfor i utgangspunktet ikke krav til sertifikat. Ved bygging av skip i en tidlig fase med stort sett bare stålarbeider, er brannrisikoen liten. I utrustningsfasen er brannrisikoen vesentlig større. Mange skipsverft har derfor fått krav i sine forsikringsavtaler om sertifikat også for skip under bygging, jf. den enkelte forsikringsavtale. Mange verft setter også krav til sertifikat til alle underleverandører som skal utføre varme arbeider for verftet. Det er også slik at innleid arbeidskraft vil ha, slik det fremgår av denne arbeidskraftens ansvarsforsikring, et krav til sertifikat – også ved arbeid på skip som har byggerisikodekning.​ Reparasjon av skip Reparasjonsarbeider med varmt arbeid på skip/båter som utføres av skipsverftets egne ansatte eller annen innleid arbeidskraft vil normalt være sertifikatpliktige. Båter/skip som har kaskoforsikring gjennom Norsk Sjøforsikringsplan har normalt ikke regulert krav til sertifikat for reparasjonsarbeider med varmt arbeid som utføres av skipets egne mannskaper.​ Skogbrukere Dersom maskinfører som ikke har ansvarsforsikring foretar en reparasjonssveising på skogbruksmaskinen i skogen, er det ikke krav til sertifikat. Dersom arbeidet gjøres av en profesjonell sveiser i skogen, så vil sveiseren ha et krav om sertifikat i sin ansvarsforsikring. Dersom arbeidet gjøres i maskinbedriftens garasje/bygning, uansett hvem som gjør arbeidet, så vil det være krav til sertifikat. Det er ikke krav til sertifikat for varme arbeider når arbeidet skjer på et spesielt tilrettelagt verkstedsrom som utgjør en egen branncelle. Verkstedsrommet skal ha ubrennbare overflater. Det er anbefalt at maskinførere som utfører varme arbeider på skogbruksmaskin har sertifikat i varme arbeider. ​Sliping av skøyter Sliping av skøyter gjøres vanligvis med spesialmaskiner med smergelskiver som gir gnister. Slik sliping defineres som varmt arbeid. Dersom slipingen foregår i en ikke-industriell virksomhet, defineres slipingen i utgangspunktet som et ikke-sertifikatpliktig varmt arbeid. Det må imidlertid avklares med bygningseier om forsikringsavtalen inneholder krav til varme arbeider. Se punkt 2. i Sikkerhetsforskrift for varme arbeider.​ Steinheller Se fliser.​ Taktekkere Taktekking med bruk av åpen flamme, varmluft eller med varm avgass fra en forbrenning er sertifikatpliktig arbeid.​ Tannteknikere Se gull- og sølvsmeder.​ Ugressbrenning Ugressbrenning kan skje med infrarød stråling, varm luft eller flamme. Utstyr som gir flamme fra et munnstykke og utstyr som gir flamme under et deksel, er sertifikatpliktig varmt arbeid. Utstyr som gir flamme i et forbrenningskammer slik at bare den varme avgassen kommer ut av munnstykket eller under et deksel, er også sertifikatpliktig varmt arbeid.​ Vannprøvetaking Under vannprøvetakingen blir det benyttet en liten gassbrenner med åpen flamme i en kort tid (10- 15 sekunder) mot utløpet av springen for å desinfisere denne. Denne bruken av gassbrenner defineres som varmt arbeid. I miljøer hvor det ikke er brannrisiko, vil dette ikke være sertifikatpliktig arbeid. I miljøer med brannrisiko vil arbeidet være sertifikatpliktig.​ Veivedlikehold Ved vedlikehold av veimerking benyttes ofte åpen flamme for å fjerne eksisterende merking. I miljøer hvor det ikke er brannrisiko, er det ikke krav til sertifikat. I miljøer med brannrisiko settes krav til sertifikat ved utførelse av varmt arbeid.​ Yrkesutdanning – elever og lærlinger Det er ikke krav til sertifikat for elever i yrkesrettet videregående skole ved utførelse av varme arbeider når arbeidet skjer som et ledd i undervisningen under ledelse av lærer med sertifikat. For lærling i bedrift, så ser enkelte forsikringsselskaper det slik at det er krav om sertifikat (på lik linje med utenlandsk arbeidskraft), mens andre selskaper ikke vil kreve sertifikat så lenge det varme arbeidet gjøres under oppsyn av en som har sertifikat. For lærlinger som for alle andre, er det avgjørende for ansvars- og erstatningsspørsmålet om vedkommende har vært grovt uaktsom eller ikke og om det er årsakssammenheng mellom bruddet og skaden.​ Yrkesutdanning – lærere De yrkesrettede videregående skolenes undervisningsrom for kun metallbearbeiding, anses som fast, spesielt tilrettelagt verkstedsrom. Dermed er det ikke krav til sertifikat for yrkesskolelæreren. Dersom undervisningen foregår i rom som benyttes til mer enn bare metallbearbeiding, også trebearbeiding, er dette ikke å anse som fast, spesielt tilrettelagt verkstedsrom. Det er da krav til sertifikat for yrkesskolelæreren. ​Kilde: Stiftelsen Norsk brannvernforening

Både forsikringsnæringen og norske myndigheter setter krav til utførelse av varme arbeider. Krav fra myndighetene er nedfelt og beskrevet i norske lover og forskrifter. Sentrale lovverk Sentrale lover er Arbeidsmiljøloven og Brann- og eksplosjonsvernloven. Disse beskriver på en overordnet måte hvordan man skal forholde seg ved risikofylt arbeid. Blant viktige forskrifter som har spesifikke bestemmelser for varmt arbeid er Forskrift om utførelse av arbeid. Den setter krav til risikovurdering når det benyttes utstyr som kan frembringe varme eller gnister, samt at brennbart materiale i nærheten av arbeidsplassen skal fjernes eller skjermes med ubrennbart materiale. Ansvaret for informasjon og opplæring ligger hos arbeidsgiver med medvirkning fra arbeidstakerne og øvrig personell med HMS-oppgaver. Brannforebyggende tiltak Forskrift om brannforebygging har også bestemmelser vedrørende aktiviteter som medfører risiko for brann. ”Enhver plikter å vise aktsomhet ved gjennomføring av aktivitet som kan føre til brann", heter det i denne forskriften. I aktsomhetskravet ligger det både en plikt til å vurdere brannrisiko, og stoppe eller ta egnede forholdsregler for å minimere risikoen. Krav til internkontroll Foretak som utfører varmt arbeid er i likhet med andre typer virksomheter også pålagt å følge bestemmelsene i forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Internkontroll innebærer blant annet at virksomheten skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Prosessen skal dokumenteres skriftlig og gjentas hver gang man utfører varmt arbeid. Dette gjelder både om arbeidsplassen for utførelse er tilrettelagt eller tilfeldig. Bortsetting av arbeid I tilfeller hvor en oppdragsgiver setter bort arbeid til en oppdragstaker sier Internkontrollforskriften at oppdragsgiver skal legge oppdragstakers system for internkontroll til grunn for aktivitetene som omfattes av oppdraget. I tillegg skal oppdragsgiver informere om eventuelle fellesregler og lignende og påse at eventuelle mangler blir korrigert eller nødvendige tilpasninger foretatt i egen eller oppdragstakers internkontroll. I dette ligger at oppdragsgiver må forvisse seg om at oppdragstaker har et tilfredsstillende system for internkontroll. For å oppfylle kravene i egen forsikringsavtale må oppdragsgiver også forvisse seg om at den utførende har sertifikat i varmt arbeid, dersom dette foregår på tilfeldig arbeidsplass. Krav til kompetanse Grunnleggende brann- og sikkerhetsfaglig kompetanse og bevissthet knyttet til dette, er en forutsetning for å kunne gjennomføre varmt arbeid på en trygg måte. Hensikten med sertifiseringsordningen i varme arbeider er nettopp å ivareta dette kompetansekravet. Derfor bør oppdragsgivere kreve at alle utøvere er sertifisert, uansett hvilke type varmt arbeid det dreier seg om.

Det stilles krav til at egnet slokkeutstyr i forskriftsmessig stand, minimum 2 stk. 6 kg/liter håndslokkeapparat skal være lett tilgjengelig. Ett håndslokkeapparat kan erstattes med brannslange påsatt vann frem til strålerøret.

Ja. Sjekkliste for utførelse av varme arbeider utgitt av Finans Norge eller tilsvarende sjekkliste skal være utfylt og signert før utførelse av arbeider. Sjekklisten finner du her: Sjekkliste for utførelse av Varme arbeider

Ja. Navngitt brannvakt skal være til stede og kontinuerlig vurdere risiko for brann under arbeidet, i pauser og minst en time etter at arbeidet er avsluttet.

Der brannrisikoen vurderes som lav kan utførende selv være brannvakt.

Brannvakt skal ha gyldig sertifikat for utførelse av varme arbeider.

Med varme arbeider forstås arbeider hvor det benyttes arbeidsverktøy og -utstyr som genererer gnister og/eller varme som kan føre til brann. Varme arbeider omfatter bruk av åpen og skjult flamme, varmlufts-, sveise-, skjære- og slipeutstyr.

For Varme arbeider utstedes kompetansebevis (sertifikat) av Norsk Brannvernforening. Dette kommer elektronisk, normalt innen 30 dager. Man må beregne lengre tid om det er stor pågang hos dem.

Nei, det kan man ikke. Det skal alltid være minst to slokkeapparat tilgjengelig, i tilfelle ett av apparatene feiler.

Her har dere noen alternativer. Bestill nettkurset og den praktiske slokkeøvelsen gjennom oss, så ordner vi resten Oppsøk lokalt brannvesen Meld dere på et oppsatt kurs/slokkøvelse

Ja, vinkelsliper kvalifiserer som varmt arbeid. Den kan generere kraftige gnister som potensielt kan føre til branner selv langt unna selve arbeidsområdet.

Ja, varmluftpistol kvalifiserer som varmt arbeid. Varmluftpistoler bruker varmluft til å generere høy temperatur, og denne typen verktøy kan utgjøre en brannrisiko hvis de ikke brukes forsvarlig.

I Norge må alle som skal utføre varme arbeider gjennomgå kurs i varme arbeider. Dette gjelder både selvstendige næringsdrivende, ansatte og lærlinger. Kravet om kurs gjelder uavhengig av bransje eller type virksomhet og er fastsatt i forskrift om utførelse av arbeid, § 10-2.

De sertifiseringsordningene som er i bruk i de nordiske landene har mange likheter, men det er også noen unike trekk ved dem. I Norge og Finland finner vi kun ett sertifikat som er knyttet til utførelsen av varme arbeider. Dette sertifikatet dekker en bredde av varme arbeider. Det norske og finske sertifikatet har gyldighet i alle de nordiske landene, med unntak av Sverige. Danmark har derimot to forskjellige typer sertifikater for utførelse av varme arbeider. Ett sertifikat er rettet mot taktekking, mens det andre dekker varme arbeider utenom taktekking. De danske sertifikatene er gyldige i Norge og Finland, men kun innenfor sitt respektive område. I Sverige er det en overgangsperiode der nordiske sertifikater som ble utstedt før 30. juni 2023 vil bli anerkjent i den gjenværende gyldighetsperioden. Fra og med 1. juli 2023 vil imidlertid bare sertifiserte konsepteiere i samsvar med SBF 2022-standardene bli godkjent. Dette innebærer at norske sertifikater utstedt etter 1. juli 2023 ikke vil være gyldige i Sverige. Det samme gjelder for finske og danske sertifikater.

Fallsikring er et felles begrep på bruk av utstyr som skal brukes for å unngå fall til et lavere nivå. Et annet begrep er Personlig Verneutstyr mot fall fra høyder (PVU).

I enhver situasjon hvor det foreligger en mulighet for fall, bør det vurderes om det er nødvendig med bruk av fallsikringsutstyr. Er det fare for fall på 2 meter eller mer skal fallsikringsutstyr benyttes. I noen situasjoner kan det være nødvendig med fallsikringsutstyr selv med fare for fall på under 2 meter. Arbeidsgiver har det overordnede ansvaret for at arbeidet du utfører er trygt. Når arbeidet medfører fare for fall, vil bruk av fallsikringsutstyr være en naturlig del av virksomhetens HMS.

Når arbeidstaker skal benytte fallsikringsutstyr må arbeidsgiver dokumentere opplæring i bruk av utstyret.

Selv om kursbeviset varer evig per definisjon, må du likevel selv vurdere om du fortsatt er egnet til å bruke utstyret. Dersom det er lenge siden du sist du brukte fallsikring, er det klokt å vurdere å gjennomgå opplæringen på nytt. Det å oppdatere kunnskapen din regelmessig kan bidra til å sikre at du fortsetter å bruke utstyret på en trygg og ansvarlig måte.

Fallsikringsutstyr regnes som personlig verneutstyr (PVU) og faller inn under kravene om vern av arbeidstakere ved særskilte forholdsregler på arbeidsplassen.

En kvalifisert person skal kontrollere fallsikringen minst én gang i året, eller når det har blitt utsatt for unormale påkjenninger. Skadet utstyr skal aldri brukes. Det må kasseres eller sendes til reparasjon i samsvar med produsentens bruksanvisning.

Ja – reglene krever at alle stillasmontører har øvelse i bruk av fallsikringsutstyr. Regelverket gir klar beskjed om at alle stillasmontører skal gis «øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr som kan verne mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner» (se forskrift om utførelse av arbeid, nye §§ 17-2, 17-3 og 17-4). Dette innebærer at alle stillasmontører skal ha opplæring i bruk av fallsikringsutstyr.

Personlig fallsikring anbefales å benytte i lift. Arbeidsgiver må, i samarbeid med operatøren, ta nødvendige forholdsregler og selv vurdere risikoen og behovet for nødvendig sikkerhetsutstyr. Ved arbeid ved eller over vann skal det gjøres en vurdering av risikoen. Der faren for å drukne er større enn faren for å bli skadet av et fall, skal redningsvest benyttes, ikke fallsikringsutstyr.

Mange lifter har et eget forankringspunkt. Hvor forankringspunktet er, står beskrevet i brukermanualen. De fleste nyere lifter har en «trekant» i hjørnene, hvor man skal feste utstyret. Benytt alltid angitt festepunkt, slik at du vet at utstyret er forsvarlig festet.

Dersom arbeid i høyden er nødvendig, skal kollektiv fallsikring (eks. rekkver, stillas, lift) prioriteres fremfor personlig fallsikringsutstyr (personlig verneutstyr – PVU). PVU skal være absolutt siste løsning hvis dere ikke kan bruke kollektive løsninger.

Det er noen viktige ting man må huske på når man benytter fallsikringsutstyr: Skal være CE-merket Skal passe til den enkelte brukeren Skal være tilpasset arbeidet Skal kontrolleres jevnlig Skal benyttes i samsvar med brukerveiledningen

Sertifiseringskurset inkluderer teoretisk opplæring, praktisk slokkeøvelse og en avsluttende skriftlig eksamen.

Kurs i varme arbeider arrangeres av kun godkjente og erfarne instruktører. Vi samarbeider tett med instruktører fra hele Norge, som har mottatt gode evalueringer fra tidligere kursdeltakere. Vi håndplukker de mest kompetente instruktørene.

Kursets varighet er minimum 7,5 timer. Dette omfatter teoretisk undervisning, slokkeøvelse, eksamen og pauser.

Ja, våre instruktører tilbyr kurs på Norsk, Engelsk og Polsk. Lærebok og undervisningsmateriell er oversatt til engelsk og polsk.