Kjemikaliekurs

Hvem trenger kjemikaliekurs? Alle som arbeider med eller kan bli utsatt for farlige kjemikalier i jobben sin, trenger opplæring. Det følger av forskrift om utførelse av arbeid § 3-4, som sier at arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får opplæring og løpende informasjon om kjemikaliene på arbeidsplassen. Det gjelder i mange bransjer, blant annet bygg og anlegg, industri, verksted, renhold, landbruk og laboratorier. Kurset passer også for lærlinger og nyansatte, arbeidsledere og verneombud. Regelverket gjelder også for virksomheter uten ansatte når de arbeider med kjemikalier.

Hva er CLP-merking? CLP er EUs regelverk for klassifisering, merking og emballering av kjemikalier, og gjelder i Norge gjennom CLP-forskriften. CLP står for «Classification, Labelling and Packaging». CLP-merkingen forteller hvilke farer et kjemikalie har, og hvordan du skal beskytte deg. Etiketten skal blant annet inneholde: - Farepiktogrammer: røde ruter med svart symbol på hvit bakgrunn, for eksempel for brannfarlig, etsende eller alvorlig helsefare - Varselord: «Fare» for de mest alvorlige farene, og «Advarsel» for mindre alvorlige - Faresetninger (H-setninger): beskriver faren, for eksempel «Kan forårsake kreft» - Sikkerhetssetninger (P-setninger): beskriver hvordan du beskytter deg og hva du gjør ved uhell - Produktnavn og leverandørens navn, adresse og telefonnummer Kjemikalier som selges i Norge, skal være merket på norsk. Det er leverandøren som har ansvaret for at merkingen er riktig. På kjemikaliekurset lærer du å kjenne igjen alle de ni farepiktogrammene og å lese og forstå etiketten.

Sikkerhetsdatabladet skal være tilgjengelig på arbeidsplassen din. Arbeidsgiver skal ha et stoffkartotek med sikkerhetsdatablad for alle farlige kjemikalier som brukes i virksomheten, og du har rett til lett tilgang til opplysningene om kjemikaliene du arbeider med (forskrift om utførelse av arbeid § 2-4). Aktuelle sikkerhetsdatablad skal også være tilgjengelige der arbeidet utføres, for eksempel på byggeplassen eller i verkstedet. Vet du ikke hvor stoffkartoteket er, kan du spørre arbeidsleder eller verneombud. Mange virksomheter har et elektronisk stoffkartotek som du kan få tilgang til. Sikkerhetsdatablad kommer fra leverandøren. Leverandøren av farlige kjemikalier skal gi sikkerhetsdatablad gratis til kjøperen, på papir eller elektronisk. Mange leverandører legger også sikkerhetsdatabladene ut på nettsidene sine. På kjemikaliekurset lærer du hva sikkerhetsdatabladet inneholder, og hvilke av de 16 punktene som er viktigst for deg i det daglige arbeidet.

Det er to ulike registre med ulike regler: Stoffkartoteket er oversikten over de farlige kjemikaliene som brukes i virksomheten, med sikkerhetsdatablad. Forskriften har ingen fast oppbevaringstid for stoffkartoteket, men det skal være oppdatert og tilgjengelig så lenge kjemikaliene brukes. Arbeidsgiver skal oppdatere opplysningene når det skjer endringer (forskrift om utførelse av arbeid kap. 2). Eksponeringsregisteret er registeret over arbeidstakere som har vært utsatt for særlig farlige kjemikalier, som kreftfremkallende, arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige stoffer, og bly. Det skal som oftest oppbevares i minst 40 eller 60 år, fordi sykdom kan oppstå mange tiår etter eksponeringen. Registeret skal ikke ødelegges uten tillatelse fra Arbeidstilsynet, og skal overføres til Arbeidstilsynet hvis virksomheten opphører (forskrift om utførelse av arbeid kap. 31).

Ja. Kjemikaliekurset gir generell opplæring om kjemikalier, men asbest og diisocyanater har egne krav som kurset ikke dekker. Asbest Asbest er forbudt å bruke i nye produkter, men finnes fortsatt i mange eldre bygg. Arbeider du i bygg der du kan komme i kontakt med asbest uten å vite det, for eksempel ved rehabilitering, trenger du opplæring i hvordan du kjenner igjen asbest og hva du gjør ved mistanke. Skal du selv arbeide med asbest, for eksempel ved riving eller sanering, gjelder egne og strengere krav til opplæring, og virksomheten må ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Diisocyanater Diisocyanater finnes blant annet i byggeskum, lim, maling, lakk og tetningsmasser. Siden 24. august 2023 har EU-regelverket REACH krevd at alle som bruker produkter med 0,1 % diisocyanater eller mer, har gjennomført egen opplæring. Opplæringen skal fornyes hvert femte år, og arbeidsgiver har ansvaret for at den blir gjennomført. Kjemikaliekurset gir en god grunnforståelse som gjør det lettere å ta i bruk opplæringen for asbest og diisocyanater.

Substitusjonsplikten betyr at virksomheter skal vurdere om farlige kjemikalier kan byttes ut med mindre farlige alternativer, og gjøre det der det er mulig. Det er en lovpålagt plikt, ikke bare et godt råd. Produktkontrolloven § 3a sier at virksomheter som bruker eller selger produkter med kjemiske stoffer som kan gi helse- eller miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativer med mindre risiko. Finnes det et slikt alternativ, skal det velges dersom det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Arbeidsmiljøloven § 4-5 og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 10-1 stiller tilsvarende krav til arbeidsgiver. Eksempler på substitusjon kan være å bytte til vannbasert maling i stedet for løsemiddelbasert, bruke et ferdigblandet produkt i stedet for pulver, eller velge en arbeidsmetode som gir mindre eksponering. Substitusjon er det første og mest effektive tiltaket for å redusere risikoen ved arbeid med kjemikalier.