Forskere ved STAMI har fulgt skiftarbeidere og dagarbeidere ved to industribedrifter på Østlandet i seks år, for å undersøke om skiftarbeid påvirker risikoen for hjerte- og karsykdom. Funnene peker i en retning som er relevant for alle virksomheter med turnusordninger: Det er ikke skiftarbeid i seg selv, men hvordan det organiseres, som ser ut til å bety mest.
For virksomheter med skiftordninger er dette mer enn en forskningsnyhet. Det er et konkret grunnlag for å vurdere hvordan turnus, hviletid og oppfølging av ansatte er lagt opp i egen bedrift.
Hva ønsket forskerne å finne ut?
STAMI-forsker Marit Skogstad har ledet prosjektet, som har fulgt dag-, kveld- og nattarbeidere over tid for å se om langvarig skiftarbeid kan påvirke kroppen på måter som øker risikoen for hjerte- og karsykdom.
Deltakerne fikk målt blant annet vekt, blodtrykk, kondisjon og langtidsblodsukker (HbA1c). Forskerne undersøkte også blodårene med ultralyd for å se etter tegn til åreforkalkning og økt stivhet i karene – noe som kan være et tidlig varsel om økt risiko for hjerte- og karsykdom.
Hva fant de?
Skiftarbeiderne med den mest belastende turnusen gikk mest opp i vekt gjennom perioden, og de utviklet mer karstivhet enn dagarbeiderne. Dette gjaldt særlig dem med mange nattskift og kort tid til hvile mellom vaktene.
Kondisjonen ble derimot dårligere hos begge grupper i løpet av studieperioden, i takt med at nivået av fysisk aktivitet sank. Lavere kondisjon hang sammen med mer karstivhet – uavhengig av om man jobbet skift eller dag.
Blodprøver viste også tegn til mer lavgradig betennelse hos skiftarbeiderne, altså en vedvarende, lav og kronisk forhøyet aktivering av betennelsesmarkører i kroppen. Sammen med lave nivåer av hormonet adiponektin fra fettvevet, kan dette være knyttet til utvikling av hjerte- og karsykdom over tid. Langtidsblodsukkeret økte også mest hos skiftarbeiderne, og etter seks år fant forskerne små tegn til økt åreforkalkning i halspulsårene.
Skogstad understreker at endringene som ble funnet, var relativt små – men at slike risikofaktorer kan få betydning når de virker over mange år.
Trening og bedre skiftplaner ga utslag
Studien inneholder også noen positive funn. En gruppe skiftarbeidere fikk delta i et åtte ukers treningsprogram med korte, intensive økter. Denne gruppen fikk lavere vekt, blodtrykk og langtidsblodsukker enn de andre skiftarbeiderne, og det var tegn til at den lavgradige betennelsen gikk ned.
Ved én av fabrikkene ble skiftplanen endret underveis i studien, med færre nattskift og lengre perioder uten nattarbeid. Forskerne fant også at kortere søvn hang sammen med høyere blodtrykk og økt karstivhet, mens en periode uten skiftarbeid – da en fabrikk var stengt i fem måneder under pandemien – ga bedre søvn og mindre karstivhet hos de 30 skiftarbeiderne som fikk pause.
Viktig presisering: Dette beviser ikke årsak
Forskerne er tydelige på at studien ikke kan bevise at skiftarbeid er den direkte årsaken til de endringene som er observert. Det den derimot viser, er en sammenheng mellom belastende skiftordninger – særlig mye nattarbeid og lite restitusjonstid – og en ugunstig utvikling i flere risikofaktorer over tid.
Skogstad peker på at både arbeidsorganisering og livsstil ser ut til å spille en rolle for å forebygge helseplager hos skiftarbeidere.
Hva betyr dette for arbeidsgivere?
Studien gir ikke en fasit, men den peker på noen konkrete forhold virksomheter med skiftordninger bør være oppmerksomme på:
Antall påfølgende nattskift og hviletid mellom vaktene ser ut til å ha større betydning enn skiftarbeid i seg selv.
Fysisk aktivitet og kondisjon henger sammen med flere av risikofaktorene som ble undersøkt, uavhengig av arbeidstidsordning.
Endring av skiftplaner – som færre nattskift og lengre sammenhengende fri – kan gi målbare, positive utslag.
Søvnkvalitet påvirkes av skiftbelastningen, og dårligere søvn hang sammen med økt risiko i studien.
For ledere med ansvar for turnusplanlegging er dette relevant kunnskap i det systematiske HMS-arbeidet: Organisering av arbeidstid er ikke bare et bemanningsspørsmål, men også en arbeidsmiljøfaktor som bør inngå i risikovurderingen.
Relevant opplæring hos GTM Kompetanse
Å forstå hvordan arbeidsorganisering – som skiftordninger – påvirker helse og risiko, er en del av et grundig systematisk HMS-arbeid. For ledere som ønsker bedre innsikt i hvordan slike forhold bør kartlegges og følges opp, kan vårt kurs innen HMS for ledere være relevant.